SUPER-COMEBACK: Mikael Niemi fikk en megasuksess med «Populærmusikk fra Vittula» for 19 år siden. Nå er han igjen tilbake med roman som ikke kan unngå å engasjere leseren. Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpix

Suveren spenning! Bokanmeldelse: Mikael Niemi: «Koke bjørn»

VG:s terninger viser 6 prikker

19 år etter megasuksessen «Populærmusikk fra Vittula» kommer Mikael Niemi med romanen «Koke bjørn» - en mangfoldig, mystisk og engasjerende roman. Med et språk som gløder.

Mikael Niemi er Nord-Sveriges store dikter, og 19 år etter gjennombruddet «Populærmusikk fra Vittula», som også ble tildelt Augustprisen, er han tilbake med bok som sitrer av engasjement og medfølelse, men også av dumskap og grenseløs brutalitet.

«Koke bjørn» er en rik roman som ikke kan unngå å engasjere leseren.

Les anmeldelsen av forrige Niemi-bok: Intens katastrofeskildring

Vi skal som vanlig i Niemis bøker til det nordlige Sverige, til bygda Kengis ikke så langt fra grensetraktene mot Norge. Tidspunktet er 1852 og Jussi, en samisk hittegutt med en mørk barndom, er fra 10-årsalderen blitt tatt hånd om av stedets lokale prest. Han har gitt Jussi et navn, en identitet og en sjanse til å tilegne seg bøkenes magiske verden.

Presten er ikke en hvem som helst, det er den historiske skikkelsen Lars Levi Læstadius vi møter, mannen bak den store karismatiske vekkelsen som feide over hele det nordlige Sverige og Norge, og som ikke minst vekket den samiske befolkningen.

les også

Filmatiseringen: Muntert i Vittula

Et viktig element i denne vekkelsesbølgen var kampen mot brennevinshandelen, og implisitt mot de styrende kreftene i nord. I Norge utløste denne vekkelsesbevegelsen blant annet det såkalte Kautokeino-opprøret, der den lokale handelsmannen og lensmannen ble drept.

Fått med deg? «Bølgen»-forfatteren skrev bok, tjente minst én million på én dag

Mikael Niemi gir oss fascinerende innblikk i Læstadius’ nesten brutalt ekspressive, flammende prekener. Det var voldsomme krefter som ble sluppet løs under hans gudstjenester, og noen ganger kom de også ut av kontroll.

Men i tillegg til å være det mange anså som en religiøs fanatiker, var Lars Levi Læstadius en fremragende botaniker, og nettopp denne brytningen mellom religion og rasjonalitet, mellom opplysning og overtro, er et viktig motiv i boken.

les også

Stieg Larssons siste skup?«Stieg Larssons arv. Nøkkelen til Palme-mordet»

Hovedintrigen er likevel noe som best kan karakteriseres som en Sherlock Holmes-historie. Da en ung jente blir funnet drept i myra, mener de fleste at hun er tatt av bjørn. Men Læstadius og hans unge, noe enfoldige assistent Jussi, tar i bruk moderne deduktive metoder og kommer snart til en annen konklusjon. Det er en morder løs i bygda.

Slik blir «Koke bjørn» en bok som kan leses på flere plan: Både som en ren spenningsroman, som en litterær studie i menneskets ondskap og moralske forfall eller som en idéroman der lesningens under er et hovedmotiv. Som Jussi sier til presten et sted: «Men hvis bibliotekene finnes. Trenger vi da kirkene?»

Lest? Forlagsbransjens største bløff?

Mikael Niemis roman gir en ubarmhjertig og nesten fysisk merkbar skildring av en tid som føles uendelig lenge siden. Det er smerte, svette, svik, stank og sadisme, bunnløs armod og uendelig dumhet. Og den som liker «happy endings» bør finne seg en annen bok.

Går det likevel an å føle seg oppløftet etter å ha lest en slik fortelling? Jeg våger å svare ja: «Koke bjørn» er ganske enkelt en stor litterær opplevelse.     

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder