TØFFE TAK: Jo Nesbø sender Harry Hole på et livsfarlig oppdrag i sin nye thriller som utspiller seg i Oslo. Foto: Scanpix

Harry Hole tilbake for å redde drapssiktet sønn

Nesbø skriver om Holes «umulige» oppgave

Forholdet mellom far og sønn er sentralt i Jo Nesbøs nye thriller «Gjenferd». Harry Hole vender tilbake til Oslo for å kjempe for sønnen Oleg.

Sølvi Wærhaug
ARTIKKELEN ER OVER ÅTTE ÅR GAMMEL

Jo Nesbøs niende bok om den populære og hardt prøvede krimhelten kommer om en måneds tid.

Les også: - Ingen matcher Nesbø

- «Gjenferd» er en bok som tar Harrys liv og skjebne lenger enn det jeg har gjort i noen av de andre bøkene, sier Jo Nesbø i medlemsbladet til Bokklubben Nye Bøker. Et videointervju med forfatteren er også laget til Bokklubbens nettsider.

Se videointervjuet nederst i saken!

Tilbake i Oslo

Etter tre år i Hong Kong dukker Harry Hole opp på hjemmebanen igjen. En tidligere kollega har tipset om en sak av stor personlig interesse for Harry.

- Det er et lite mord - en type mord som får en liten notis i avisene og så er det borte. Det er en ung narkoman gutt som har drept en annen narkoman gutt. Dette er det i grunn ikke særlig tvil om, han blir tatt på fersk gjerning mer eller mindre på åstedet, sier Jo Nesbø i intervjuet.

Harry drar til politihuset og spør om han får lov til å etterforske saken, men får beskjed om at den er oppklart og at det er helt uaktuelt å la ham etterforske den.

- Forklaringen på det får vi ganske fort etterpå. For han får innvilget et besøk hos denne unge gutten som er tiltalt og sitter varetektsfengslet, og det er Oleg, sønnen til Harrys livslange kjærlighet Rakel, sier Jo Nesbø.

Det er nesten fem år siden Harry sist så Oleg, den eneste som har kalt Harry for pappa.

Rollemodell

- Boka har samme far-sønn-tematikk som har vært sentral i flere av bøkene mine, som Harrys forhold til sin egen far i «Panserhjerte». I «Gjenferd» er det Harrys forhold til sin egen sønn som er en naturlig oppfølger. Det som gjør det mer interessant for meg, er at det ikke er hans biologiske sønn. Oleg er den eneste personen som har Harry som er farsfigur. Det er jo også noe med hvordan Harry, som har vært denne uavhengige frie sjelen i all sin elendighet gjennom hele serien, takler å bli påtvunget denne farsrollen - det å være rollemodell, et forbilde, sier Nesbø.

I tillegg skal Harry prøve å redde Oleg, som etter alt å dømme er skyldig. Dilemmaet er om det går an å finne nok tvil til at han kan bli frikjent.

I krimserien om Harry Hole bruker også forfatteren historier hans egen far har fortalt. Boken «Rødstrupe» er sterkt inspirert av hans opplevelser på Østfronten. Jo Nesbø var 15 år gammel da han fikk vite at faren hadde kjempet for nazistene under andre verdenskrig.

- For meg var det sjokk. Min far var en mann jeg respekterte og beundret, sa Jo Nesbø i et BBC-intervju for noen uker siden.

«Gjenferd» utspiller seg i hovedstadens nattsvarte miljøer.

«Fiolin»

- Jeg tar utgangspunkt i Oslo og et oslomiljø som finnes og gir det enda svartere valør, muligens mer skeivt og brutalt enn virkeligheten er. I «Gjenferd» er det en narkotikaliga som dominerer gatene. Det har kommet et nytt dop, «fiolin», som er seks ganger sterkere enn heroin. Det er mye mer avhengighetsdannende, men gir ikke så lett overdosedødsfall som det heroin gjør. Et par politikere ser fordeler ved at dette stoffet får dominere til fordel for heroin, fordi Oslo ligger på toppen av statistikken over overdosedødsfall i Europa. Det har bystyret som målsetting å endre. Her er det også en link mellom narkotikamiljøet og politikermiljøet i Oslo, der noen prøver å gjøre en personlig karriere på å manipulere narkotikamarkedet, sier Jo Nesbø til Bokklubbens medlemsblad. «Fiolin» er hans egen oppfinnelse.

- I alle bøkene har jeg hatt en helt åpenbar fiksjonsbit plantet midt i virkeligheten, nettopp for å ha følelsen av frihet - at jeg skriver eventyr. Dette er fiksjon, samtidig som det ligger tett nok opp til virkeligheten. Det viser seg at dette dopet faktisk er produsert i Norge, så Norge skal i fremtiden ikke bare eksportere laks, men også «fiolin», sier Jo Nesbø.

Utfordrer seg selv

I «Gjenferd» lar han en død person være en av bokens fortellerstemmer.

- Utfordrer du leserne med dette?

- Jeg utfordrer i hvert fall meg selv ved å gjøre det. Jeg liker den typen fortellergrep hvis de gir noe ekstra til historien.

Blir det teknikk for teknikkens skyld, er det derimot ikke interessant.

Akkurat her er det nødvendig at det fortelles fra det ståstedet. Hvis ikke, ville vi ikke fått hele historien, sier Jo Nesbø til Bokklubben.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder