DUO: For to år siden gav Linn Skåber og Lisa Aisato ut boka «Til Ungdommen». Nå følger de opp med «Til de voksne».

For en nydelig bok! Bokanmeldelse: «Til de voksne»

Ikke visste jeg at en bok om tubeost, svettelukt på treningssenteret og sykkelhjelmbruk blant voksne var det vi trengte nå.

Publisert:
Artikkelen er over to år gammel
VG:s terninger viser 5 prikker

Husker du hva vi tenkte på, snakket om og irriterte oss over før corona?

De som står innenfor streken når de venter på kofferten sin ved bagasjebåndet på Gardermoen. Naboens middagslukt i oppgangen. Noens ektefelle hadde vært utro på et jobbseminar i utlandet. En du kjenner syntes mannen ser dust ut med sykkelhjelm. En kollega går aldri hjem fra fest når hun bør. Og hva gjør man når Sats stjeler vennene dine?

Det er noen av fortellingene du får i boka «Til de voksne».

To år har gått siden Linn Skåber og Lisa Aisato gav ut «Til Ungdommen». Boka ble rost av kritikerne, vant Riksmålsprisen og ble satt opp på teater-scenen.

Nå er duoen klare med oppfølgeren, og denne gangen er det oss voksne det handler om. Linn Skåber har samlet historier og observasjoner, og skrevet tekster. Lisa Aisato har illustrert, som alltid på magisk vis.

Fortellingene varierer i form og lengde. Men felles for dem alle er at de handler om ganske vanlige mennesker. Noen du kjenner, noen du har hørt om og noen du har sett på gata. Antageligvis handler det om deg, også.

Les også

12 boktips for årets bokhøst!

Nesbø-elsker, Ferrante-frelst eller Knausgård-gal? Gjør deg klar for «tidenes romanbokhøst» som også rommer oppfølgere…

Man skulle kanskje tro det ville føles trivielt å lese om voksne menneskers hverdagsliv, i en tid preget av unntakstilstand. Når man rett som det er kan få følelsen av at verden brenner, og R er noe man faktisk må forsøke å forstå.

Men så gjør det ikke det! For det er en nydelig bok.

Boka gir oss en verdifull påminnelse om hva livet var, og hva livet igjen skal bli. Alt vi tok for gitt da R ennå bare stod for radius og registrerte varemerker.

Den er varm og vakker, sår og trist, men også veldig gøyal innimellom.

Linn Skåber skriver lett og ledig, det er som man ser glimtet i øyet hennes mellom linjene.

Lisa Aisatos tegninger er stor fortellerkunst, det er litt av et blikk hun har. Boka oser av overskudd og omsorg for folkene de tegner og skriver om.

For boka er også alvorlig. En forstår nesten ingenting av livet, en annen liker det ikke. En får aldri barnet hun ønsker seg, en annen holder på å bli forlatt av sitt. Flere sliter med ensomhet og utenforskap, og alderdommen tar som kjent oss alle.

Les også

Bare sjelden bryter fortvilelsen gjennom. Bokanmeldelse: «30 dager i april 2020» av Linn Skåber (red.)

En redaktør med en imponerende kontaktliste, og én tekst per dag i april 2020.

Boka får oss til å lengte tilbake til det akk så vanlige, vanskelige voksenlivet før corona.

Da man gikk på Rema, og hadde tid, ro og overskudd til å observere de andre handlende, uten å skule på dem for å sjekke om de praktiserer en-metersregelen.

Da man kunne legge merke til Erlend (47), som liker Kvitseidsmør, Randi (45) som bare skal ha mozarella og Sivert (45), som er sendt på butikken av kona for å kjøpe tubeosten ungene liker.

Dette er folkene du blir kjent med i fortelling nummer 6, «Hemmeligheter», kanskje min favoritt.

Og bak kassa sitter Tone (43) og trives.

«De gir henne ro, disse menneskene ved kassa. De er hverdagen hennes. De skaper en trygg hverdag med vanligheten sin», tenker Tone.

For er det noe vi drømmer om og lengter etter nå, er det trygghet, hverdag og vanlighet. Treningssenteret, bagasjebåndet på Gardermoen, jobbturen til utlandet, den brune puben på hjørnet, og alle folkene vi møter der.

Herregud, så fint det skal bli.

Anmeldt av: Trine Saugestad Hatlen.

Publisert: