Forbudte bøker du bør lese

Flere delstater i USA har forbudt bøker om holocaust, rasisme eller LHBTQ+ på sine skolebibliotek og pensum. Dette er de sensurerte bøkene ekspertene mener alle bør lese.

De siste månedene har debatten gått i USA om sensur av litteratur i skolene. Flere delstater har bestemt seg for å fjerne flere bøker fra pensum og skolebibliotek.

Historisk sensurbølge

Ifølge American Library Association (ALA) var det 300 forsøk på å forby bøker i fjor høst, en økning i tilfeller de aldri tidligere har sett.

«En dramatisk oppsving i klager på og fjerning av bøker fra bibliotekene», kaller bibliotekforeningen det i en uttalelse og beskriver det også som «bølgen av klager».

– Vi så høsten 2021 et antall klager uten like. I løpet av mine 20 år i ALA kan jeg ikke huske å ha opplevd flere klager daglig, sier sjef for ALAs Office for Intellectual Freedom, Deborah Caldwell-Stone.

Variety og Paste Magazine er blant mediene som anbefaler en rekke bøker som tradisjonelt har vært omdiskutert, forbudt eller forsøkt fjernet i USA.

Her er bøkene du burde lese:

1. «Maus» av Art Spiegelman

Denne tegnende romanen fra 1980 vant en Pulitzerpris i 1992. Tegneserieskaper Spiegelman forteller i boken historien om foreldrene som overlevde konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. Jødene er tegnet som mus, mens tyskerne er katter. Boken har også et hakekors på omslaget. Blant innvendingene som er brukt mot denne boken for å fjerne den fra pensum i 8.-klasse i Tennessee, er at den inneholder «unødvendig bruk av banning, nakenhet, vold og selvmord.» Forfatteren selv sier i et intervju med Spiegel International: «Det er bare misforstått og uvitende. Det må være noe mye mer ondsinnet med denne agendaen, for det høres sinnssykt ut.» Tidligere har han sagt om boken: «Dette er opprørende bilder. Men vet du hva? Det er en opprørende historie.»

2. «The Bluest Eye» av Toni Morrison

På norsk heter nobelprisvinnerens debutroman fra 1970 «De blåeste øyne». Den figurerer hyppig på listene over bøker som er meldt inn til gjennomgang på amerikanske skoler, sammen med «Elskede» av samme forfatter. Den forteller gjennom tilbakeblikk om afrikanskamerikanske Pecola Breedlove som vokser opp i Lorain i Ohio på 40-tallet. Hun blir misbrukt av et familiemedlem og får stadig høre hvor stygg hun er fra sine hvite omgivelser. Hun ber om å få blå øyne så hun kan bli like vakker som alle de blåøyde barna i USA. «De blåeste øyne» er først og fremst en rørende vakker fortelling om ensomhet og lengsel.

3. «All Boys Aren’t Blue» av George M. Johnson

Denne boken for ungdom over 14 er fjernet fra skolebibliotekene i minst ti delstater og blir ofte klaget inn for angivelig eksplisitt seksuelt innhold – noe forfatteren selv er uenig i. Det er en i store deler selvbiografisk essaysamling om oppveksten som en skeiv svart mann. Ifølge Paste Magazine tar den opp tunge temaer som samtykke, seksuell makt og vold, men de understreker at den også har masse glede og fokus på at det å bli sett som sitt sanne jeg har makt til å endre både liv og samfunn. I november ble boken politianmeldt av et skolestyre-medlem i Flagler County i Florida blant annet for å ha med fremstilling av oralsex. «Jeg visste ikke at man kunne politianmelde en bok», sa Johnson i et intervju. Saken ble henlagt, men boken ble fjernet fra skolebibliotekene mens den ble vurdert.

4. «Gender Queer» av Maia Kobabe

Denne prisvinnende boken fra 2019 er skrevet av ikke-binære Maia Kobabe. Det er en tegnet selvbiografi som begynte som et prosjekt for Kobabe for å forklare familien hvem de var, men som endte opp som en fortelling om identitet, kjønn og samfunn – og en guide for alle som føler seg utenfor kjønnsnormene.

5. «The Hate U Give» av Angie Thomas

Ungdomsromanen fra 2018 har i skrivende stund ligget 245 uker på New York Times bestselgerliste. Boken er inspirert av Black Lives Matter-bevegelsen og rapperen Tupac. Angie Thomas kommer fra Jackson i Mississippi og har selv bakgrunn som rapper. Hun skriver om 16-årige Starr som går på «hvit» skole et stykke unna der hun vokste opp, fordi foreldrene vil at hun skal få best mulig sjanse i livet. Hun slites mellom ulike versjoner av seg selv, og vendepunktet kommer når en barndomsvenn blir skutt og drept foran øynene hennes og hun opplever reaksjonene i de ulike miljøene. «The Hate U Give» har også blitt en film som ligger på blant annet Disney+ og Viaplay.

For flere forsøkt sensurerte bøker i USA, se The American Library Association’s liste over de 30 mest innklagede bøkene i 2010–2019.

Bakgrunn

Et av de mest omtalte eksemplene er skolemyndighetene i Tennessee som nylig fjernet Art Spiegelmans prisvinnende tegnede roman om farens opplevelser under holocaust – «Maus» – fra pensum.

Argumentene for å fjerne denne var at den inneholdt «upassende språk og nakenhet», men mange kritikere av sensuren påpeker at bøkene som forbys er fortellinger om undertrykkelse. Det gjelder blant annet Angie Thomas’ roman som har blitt film «The Hate U Give» og Ibram X. Kendis’ «Stamped», begge om antirasisme.

Det er ifølge Guardian spesielt konservative grupper som har gått sammen om kampanjer for at amerikanske skoler skal fjerne litteratur om rasisme og LHBTQ+-tematikk. Flere slike verk er fjernet fra skoler blant annet i Texas, Pennsylvania, Utah, Virginia og Wyoming.

Elever saksøker skolene

I mange skoledistrikter fører enhver klage til at de innklagede bøkene blir fjernet fra pensum eller skolebibliotek mens de er under vurdering. Dette har flere elever og bibliotekarer protestert mot.

I Missouri har to elever gått til gruppesøksmål mot en skolekrets etter fjerning av flere bøker fra skolebibliotekene.

New York Times intervjuet blant andre 17-årige Jack Petocz som er elev ved Flagler Palm Coast videregående i Florida. Han organiserte en protest mot bokforbudet og mener at det å fjerne bøker om rasisme og LHBTQ+-hovedpersoner kan være skadelig for minoritetselever.

– Som en homofil elev selv, vil jeg si disse bøkene er avgjørende for unge, for å føle at det er tilbud for dem, sa han i januar.

NBC News har gjennomgått rundt 100 skolekretser i Texas og fant 86 formelle henvendelser om å fjerne bøker fra bibliotekene i 2021.

Bølgen med bokforbud kan også sees i sammenheng med det som i USA kalles «kulturkrigene» og den konservative motstanden mot det de kaller «critical race theory» – et begrep opprinnelig hentet fra jusen, men som i dag ofte brukes som et sekkebegrep om strukturell rasisme i samfunnet. Flere delstater har forbudt undervisning om dette, og lærere som har undervist om rasisme har fått sparken.

Gjør historien snillere

Teen Vogue skriver i en kommentar at denne nye bølgen med bokforbud er et ledd i det de kaller «pysjamafisering» av historien – at ubehagelige fortellinger om undertrykkelse blir erstattet med mer trøstende historier.

«Pysjamafisering» illustreres med John Boynes roman «Gutten i den stripete pysjamasen» fra 2006 som også ble filmatisert. Den handler om en tysk gutt som blir venn med en jødisk gutt på andre siden av gjerdet i konsentrasjonsleiren. Kritiske stemmer har påpekt at fiksjonsboken er helt usannsynlig og skaper falske bilder om antisemittismen i Europa og hvordan tyske sivile ignorerte holocaust.

Teen Vogue-kommentaren påpeker at bøker som denne likevel brukes til å undervise om holocaust fordi de ikke utfordrer leserne, og heller fungerer som en trøst.

I pysjamafiseringen flyttes fokuset fra de underprivilegerte til de privilegerte, karakterenes uskyld understrekes og den spesifikke hendelsen blir gjort mer generell. I tillegg blir vanskelige og voldelige detaljer utelatt og dokumentariske øyenvitnefortellinger blir erstattet med fiksjon.

Elevene blir på den måten presentert et bilde av historien som er trygg og beroligende, og dette forhindrer dem i å føle ubehag knyttet til disse typisk ubehagelig hendelsene. Teen Vogue understreker også at spesielt hvite studenter slipper å føle ubehag over rollen deres forfedre har spilt i historien.

I fjor lansere republikaner Matt Krause, medlem av Representantenes hus for Texas, en liste på 850 boktitler han mente kunne få elever til å føle seg «ukomfortable, føle skyld, smerte eller annen form for psykisk uro på grunn av kjønn eller folkegruppe.» Dallas Morning News gjennomgikk de 100 første titlene på listen, og fant at 97 av dem var skrevet av kvinner, svarte eller LHBTQ+-forfattere.

Banebrytende i Norge

Ingeborg Eidsvåg Fredwall er studieprogramleder for bachelor i skolebibliotekkunnskap ved Universitet i Agder. Hun tror ikke det er samme tendensen i Norge.

– Basert på jeg hva hører fra studenter som er skolebibliotekarer i landet, tror jeg det er lite sensur, men det hender nok innimellom at enkelte bøker blir plassert litt utenom elevenes rekkevidde, sier hun.

Fredwall mener dette har sammenheng med at noen skolebibliotek på barneskolen merker bøker ut fra vanskelighetsgrad, og regulerer elevenes bruk ved å kartlegge leseferdighetene.

Hun understreker at Norge er banebrytende når det kommer til barnelitteratur.

– Det barnelitterære feltet i Norge er ett av verdens beste. Vi har en grensesprengende barnelitteratur, som gjør at synet på barnelitteraturen er annerledes og har gjort mye med holdningen.

Studiet har ingen oversikt over bøker som blir regnet som problematiske i Norge, men studieprogramlederen sier hun har hørt det hun understreker er enkelthistorier om for eksempel boken «Sesam sesam» av Gro Dahle om pornografi og Jenny Jordahls «Hva skjedde egentlig med deg?» om spiseforstyrrelser.

– Jeg har hørt anekdotisk at enkelte bibliotekarer er litt tilbakeholdne med å la barn gå inn i disse helt på egen hånd, sier hun.