TERNINGKAST 5: «Per Petterson bekrefter med denne boken at han er en ekte forfatter og et sant kunstnersinn», mener VGs anmelder.

Tar en Knausgård! Bokanmeldelse: Per Petterson: «Mitt Abruzzo. Journal 29.1 – 18.7 2021»

Litterær selvbiografi og privat selvterapi. Per Petterson gjør som Knausgård, og utforsker den såkalte autofiksjonens grenser.

Publisert:
VG:s terninger viser 5 prikker

Hva gjør en forfatter som er kjent for å jobbe langsomt, og som på toppen av det har fått alvorlig skrivesperre? Jo, han begynner å føre dagbok. Eller en journal, som Petterson velger å kalle boken han nå kommer med.

Det er snakk opptegnelser fra corona-vinteren 2021, og frem til forfatterens 69-årsdag 18. juli i år. Litterær ferskvare må man altså kunne si, og en tekst som viser at Per Pettersons fortelleråre på ingen måte er tørket inn. Han skriver med en voldsom energi og trøkk i språket, oftest i et høyt oppdrevet og nesten besettende tempo. 

«Jeg skravler i vei», skriver han et sted. Per Petterson er han med «maur i beina», som aldri kan slappe helt av.

Der er en egenerklæring som selvfølgelig skal leses metaforisk, men sikkert er det i hvert fall at det går unna på nærmest hodestups vis. 

Hva er det så han skriver om? I hovedsak om to temaer. Det ene handler om de nære ting; livet på småbruket Porten i Høland der han bor med kona Pia, sauer, høns og bikkje. Og om folk i bygda som han er blitt knyttet til gjennom nesten 30 år. Det er små og store ting som må gjøres, bekymringer og gleder, venner og familie og en stri bukk som stadig vekk må tuktes. 

Les også

Per Petterson om filmen «Ut og stjæle hester»: – Veldig nervøs for å bli skuffet

BERLIN (VG) Forfatteren bak suksessromanen var bekymret for å måtte late som han likte filmen for å ikke såre regissør…

Bokens tittel henspiller så vidt jeg kan forstå på den italienske provinsen Abruzzo, kjent som et av Italias frodigste distrikter. Pettersons forfatterkollega Primo Levi beskrev en gang menneskene der som “sterke og vennlige”. Om Hølands innbyggere helt kan leve opp til en slik parallell får inntil videre bli et åpent spørsmål.

For det andre er dette en litterær selvbiografi. Det kryr av forfatternavn. Både norske kollegaer og internasjonale navn som Natalia Ginzburg, Joan Didion, Vivian Gornick og Dashiell Hammett for bare å nevne noen. Ernest Hemingway er en annen livslang litterær følgesvenn som han stadig vender tilbake til. Det er et liv fylt med lesing, lesing og lesing. 

Men det er også jevnlige tilbakeblikk på Per Pettersons egen biografi, tankene kretser stadig om broren Odd som døde brått. Og om foreldrene, niesen og en annen bror som omkom i brannen på Scandinavian Star i 1990. For 68-åringen Per Petterson er de døde nesten like nærværende som de levende.

Den som kjenner Pettersons forfatterskap vil lett få øye på grunnmotivene som preger de fleste av bøkene hans. Som hos Karl Ove Knausgård kjenner vi også igjen den samme, nesten umettelige sulten etter realiteter og levd liv.

Per Petterson bekrefter med denne boken at han er en ekte forfatter og et sant kunstnersinn. Han er både nevrotisk og forfengelig, nærtagende og selvhevdende på en og samme tid. Og han skriver akkurat like så bra som vi vet han kan. På sitt beste gnistrende godt.

Hvis «Mitt Abruzzo» skal vise seg å innvarsle en ny vei for Pettersons forfatterskap, er det all grunn til å glede seg til fortsettelsen. 

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk

Kjøp boken

Per Petterson «Mitt Abruzzo: journal 29.1. - 18.7. 2021»

Rettelse: Vår anmelder skrev at forfatteren bor på et småbruk i Hobøl. Per Petterson bor naturligvis på Hemnes i Høland. Feilen ble rettet 8. oktober 2021 kl. 09.02.

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no