OM MUS OG MENN: Geir Gulliksen med nominert til Nordisk råds litteraturpris for sin forrige roman «Historie om et ekteskap». I sin nye bok fortsetter utforskingen av intimitet og dynamikken mellom mann og kvinne.
OM MUS OG MENN: Geir Gulliksen med nominert til Nordisk råds litteraturpris for sin forrige roman «Historie om et ekteskap». I sin nye bok fortsetter utforskingen av intimitet og dynamikken mellom mann og kvinne. Foto: Baard Henriksen

Bokanmeldelse: Geir Gulliksen: «Se på oss nå»

BOK

I Geir Gulliksens nye roman håndmelker en mann på femti en tyve år yngre, fremmed kvinne. Det kan umulig ende godt.

  • Gabriel Michael Vosgraff Moro
Publisert:

«Den eneste måten å bli kvitt en fristelse på, er å gi etter for den», sa Oscar Wilde. Påstanden gir gjenklang i Geir Gulliksens nye roman «Se på oss nå», som begynner med en av de mest minneverdige scenene jeg har lest på lang tid: En femti år gammel mann som håndmelker en tyve år yngre, fremmed kvinne på et handikaptoalett.

Sjekk: 12 bøker å glede seg til i høst!

Den aktuelle gentlemannen, eventuelt gamle grisen, alt etter øyet som ser, heter Hans Kaasajordet. Han er tidligere journalist, nå kommunikasjonsrådgiver, som sammen med sin kone er i bryllupet til sjefens datter. Der får han Harriet til borddame, nybakt mor med temperament og brystspreng.

Hans Kaasajordet er en dreven mann i kjærlighetslivet, han har «mitt, ditt og vårt» barn i sitt andre ekteskap med legen og helsebyråkraten Ingunn. Han vet, etter eget utsagn, like mye om kvinnekroppen som Harriet selv. Så hvorfor skal ikke en voksen mann kunne håndmelke en trengende kvinne og hjelpe henne i nøden?

Svaret får han i skrittet under seansen – en bulende ereksjon mens han utfører melkingen. Det går som det må gå når en mann i hans alder vil bli kvitt en fristelse, han gir etter for den. Ikke der og da, men i ukene og månedene som kommer.

Forrige bok: «Historie om et ekteskap» nordisk råd-nominert

Selv om hovedblikket i romanen først ligger hos Hans, slipper Ingunn og Harriet også til med sine historier, og mer bør egentlig ikke røpes. Tematikken og perspektivene kjenner vi igjen fra Gulliksens tidligere romaner. I både «Tjuendedagen» og «Historie om et ekteskap» skrev han om intimitet, dynamikken mellom mann og kvinne, begjær og den moderne mannlighetens utfordringer, for å nevne noe.

Gulliksen skriver som han pleier, med stor musikalitet, driv, innlevelsesevne og en spørrende grunnholdning til dilemmaer alle som har levd en stund har måttet forholde seg til.

Krimelsker: Sjekk ut denne groteske svensken

Hva Gulliksen ønsker å si om forholdet mellom privatliv og politikk, er mer diffust. Den karismatiske sosialdemokraten og statsministerkandidaten Salomon Olsen, som flere ganger har byttet politisk beite og skiftet synspunkter, spiller en viktig birolle, men det nærmeste jeg kommer et svar på hans funksjon i romanen, er at han personifiserer tidens angst for varige prinsipper og holdninger.

Alt i denne romanen er ikke like vellykket. Interessen min dabber av mot slutten, det blir i overkant uttværende og jeg får et sterkt savn etter litteratur som har et blikk ut over samtiden og «virkeligheten». Spørsmålet ligger og ulmer: Hvor mange flere romaner om den hvite middelklassens ekteskapsproblemer tåler egentlig norsk litteratur?

Ja og atter ja: Nei og atter nei - tragikomisk lesning av beste merke

Om Geir Gulliksen etter tre ekteskap fremdeles tror på varig kjærlighet, skal jeg ikke uttale meg om, men det er fristende å si som skuespiller og forfatter Joan Collins: «Det er klart jeg tror på ekteskapet. Jeg har jo vært gift tre ganger.»

Anmeldt av: Gabriel Michael Vosgraff Moro

Her kan du lese mer om