bilde

Ikke helt konge! Bokanmeldelse: H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit og Geir Gulliksen (red): «Hjemlandet og andre fortellinger»

VG:s terninger viser 4 prikker

Kronprinsesse Mette-Marits antologi spriker fra det mesterlige til det likegyldige - der noen av høydepunktene leveres av Hans Majestet Karl Ove Knausgård og gamlekongen Dag Solstad.

Tolv utvalgte forfattere har fått skriveoppgaven «Hva vil det si å være norsk i dag?». Noen av dem har oppfattet den bokstavelig, andre har levert fri stil. Kanskje ble oppgaven for krevende, også for redaktørene selv?

Fått med deg? En av forfatterne ble provosert av Mette-Marit-oppdraget

Er man innestengt, eller blir man fri av sin identitet som norsk? Det er hva jeg oppfatter er et viktig, underliggende spørsmål i denne boken redigert av Kronprinsesse Mette-Marit og Geir Gulliksen. Litt spesielt er det kanskje at redaktørene selv går ganske langt i å svare på spørsmålet i den dialogen som utgjør bokens forord.

Her tolker og vurderer Mette-Marit og Gulliksen de tolv bidragene, før leseren selv har kommet så langt. Det vil ganske sikkert legge føringer på lesingen for mange.

les også

Mette-Marit i ny bok: Barberte av seg alt håret

Men det skal sies at det er to ganske entusiastiske redaktører vi her har med å gjøre. Særlig gjelder det litteraturformidleren Mette-Marit, som gjerne bruker adjektiver som «mykt», «glad», «vakkert» og «rørende» når hun skal snakke om tekstene. At kronprinsessen bærer på en sterk norsk identitet kan det være liten tvil om, men som hun selv sier: «Haakon synes jo at jeg er helt håpløs».

Så sterke ord er det ikke grunnlag for å ta i bruk om selve antologien. Men sprikende, det er det.

Kort oppsummert: Tomas Espedal skriver krystallklart om en overbeskyttet barndom og følelsen av utenforskap, mens Vigdis Hjorths historie om kropp og skam, flass og kviser aldri hever seg over det trivielle. Ole Robert Sunde er doserende men også engasjerende i sitt bidrag om byens snublesteiner, og Marit Eikemo tilfører antologien sterkt tiltrengt drama og humor i sin tekst om en biltur i Hardanger. Siri Hustvedt skriver interessant om norskamerikansk identitet båret av slektens kvinner, mens Wencke Mühleisen er insisterende kantete i sin lille historie om blikk, begjær og aldring.

les også

Kronprinsesse Mette-Marit etter å ha lest Mühleisen: – Fikk lyst til å bli gravid igjen

Demian Vitanza skiller seg ut med en nærgående fortelling om kronprinsens våkenatt med sin avdøde far kongen. Haakon er fortvilet, deprimert og frastøtt – men i det han føler et fritt fall ligger det også et håp.

Vitanza ville provosere og forstyrre: Kronprinsesse Mette-Marit sier det ble vanskelig

Hans Majestet Karl Ove Knausgård har skrevet tittelnovellen, en engasjerende tekst om Knut Hamsun og gjensynet med barndommens landskaper. Helga Flatlands bidrag er en ikke helt forløst historie om løsrivelse og tilhørighet, og Agnes Ravatn har skrevet en passe skyldbefengt novelle om tiltrekning og frastøtning. Maria Navarro Skaranger leverer et helt greit stykke sosialrealismen med novellen «Tida etter faren».

Gamlekongen Dag Solstad får avrunde det hele med sitt engasjerte og engasjerende partsinnlegg mot kapitalisme og konsumentkultur, og for nødvendigheten av et nasjonalt språk.

Slik er det også 78-åringen Solstad som kommer nærmest til å svare på dagens skriveoppgave. 

Med andre ord er «Hjemlandet og andre fortellinger» en ujevn opplevelse. Det er i og for seg ikke noe galt at en slik antologi spriker til flere kanter. Men vil den bidra til å forsterke Mette-Marits posisjon som «ambassadør for norsk litteratur i utlandet»? Jeg tror svaret er nei. Til det virker den rett og slett for tilfeldig redigert.

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder