Bokanmeldelse: Hans Olav Lahlum - «Reiulf Steen. Historien, triumfene og tragediene»: Den tragiske helten

Biografien om Reiulf Steen forteller historien om en stor politisk karismatiker med et høydramatisk liv.

Ifølge forfatteren Hans Olav Lahlum fastholdt Reiulf Steen mot slutten av livet at han hadde et seksuelt forhold til Gro Harlem Brundtland i tiden etter at hun ble miljøvernminister i 1974. Gro selv avviser dette på det mest bestemte, og det er selvsagt ikke heller noe som kan la seg verifisere 45 år senere.

Lahlum velger likevel å ta med Steens påstand i boken, og lar det bli opp til leseren selv å vurdere sannhetsgehalten. Historien om Reiulf og Gro var uansett bare ett av mange rykter som verserte rundt den høyprofilerte og omstridte Arbeiderpartilederen gjennom mesteparten av hans politiske karriere.

Reiulf Steen var ganske enkelt en kjendis i sin samtid, som nådde toppen av sin politiske karriere da han ble valgt til partiformann i 1975. På den klare betingelse at han ikke skulle være statsministerkandidat.

Det er en nærmest litterær dimensjon over dramatikken i Steens liv. Samtidig som han nådde toppen som politiker, falt han ned i en personlig avgrunn preget av angstanfall, alkoholmisbruk og et familieliv i full oppløsning. Først mange år senere fikk han endelig en ordentlig diagnose som bipolar, samtidig som han i en alder av 70 klarte å legge drikkingen bak seg.

Før det hadde han levd et helt liv i offentligheten, og det er nok riktig når Reiulf Steen et sted i boken siteres på at han ikke skilte mellom sitt personlige og politiske liv.

Født i 1933 inn i en industriarbeiderfamilie på Sætre i Hurum, var han den siste formannen Arbeiderpartiet hentet fra arbeiderklassen. I tillegg ble han farløs som syvåring, og som ung mann mistet han storebroren og forbildet Robert til kreften.

Historien om Reiulf Steen er også historien om en enorm klassereise, og om en generasjon politikere som hadde arbeiderbevegelsen som sin viktigste skole. Som type kunne Reiulf Steen likevel godt passere som akademiker: Reflektert, belest, piperøykende, karismatisk og debattglad.

I bevegelsen fikk man mange kamerater. Men det var langt mellom virkelig nære venner. Steen var ifølge Lahlum grunnleggende usikker og slet med sosial angst, og det kan virke som om han ofte sto ganske alene i livets hardeste kamper.

Han fikk et image som moderat venstreradikal som ung, et image som ble hengende ved ham hele livet. Da han ble formann bare 41 år gammel, var det ventet at han ville åpne opp og fornye Arbeiderpartiet etter gammelmannsveldet til Gerhardsen og Bratteli.

Men Steen klarte aldri å møte forventningene, og da han måtte overlate plassen til Gro Harlem Brundtland var det etter en rekordkort formannsperiode på bare seks år.

Hans Olav Lahlum har etter bøkene om Oscar Torp og Haakon Lie etablert sitt eget høye nivå som biografiforfatter. Det er et nivå han holder også i denne boken, med sin særegne, litt stive stil – men likevel fylt av engasjement.

Lahlum skriver ryddig og redelig enten det er om politikk og maktkamper eller alkoholmisbruk og damehistorier, og fremstår som en grunnleggende lojal og forståelsesfull biograf.

Boken om Reiulf Steen er tradisjonelt og kronologisk bygget opp, og inneholder så mye interessant stoff at den ganske sikkert vil finne lesere over et bredt politisk spekter. Et spennende og tidvis trist portrett av en politisk skjebne uten sidestykke i norsk etterkrigshistorie.