HYPE: 35 år etter at Margaret Atwood ga ut «Tjenerinnens beretning», eller «The Handmaid’s tale» som den het på originalspråket, er hun ute med oppfølgeren som har fått tittelen «Gileads døtre» på norsk.

Praised be, for en pageturner! Bokanmeldelse: Margaret Atwood: «Gileads døtre»

VG:s terninger viser 5 prikker

Årets mest hypede roman utgis samtidig på engelsk, norsk og en rekke andre språk i dag. Og lovet være Margaret Atwood, som med «Gileads døtre» har levert en verdig oppfølger til en av vår tids store klassikere.

Av 

Gabriel Michael Vosgraff Moro

Publisert:

Artikkelen er over ett år gammel

Trettifem år er gått siden Margaret Atwood utga romanen «Tjenerinnens beretning». Når hun denne uken slipper oppfølgeren, «Gileads døtre», er det trolig mye takket være suksessen til HBO-serien «The Handmaids Tale» fra 2017.

Atwood i dag: - Oppfølger-manuset forsøkt stjålet

Serien ga romanen et nytt oppsving i popularitet og ble lansert like før #metoo-kampanjen rystet verden og Donald Trump ble tatt i ed som USAs president.

Dette var i de dager IS fremdeles herjet i Syria, og det islamske terrorveldet liknet mistenkelig på det puritanske teokratiet Gilead, med sine tildekte kvinner, sexslaver og perverse brutalitet. Atwoods dystopiske verden var plutselig blitt til virkelighet rett foran øynene våre, både retorisk og visuelt.

Kjøp boken

Margaret Atwood «Gileads døtre»

Norli

149,-
Til butikk

TV-serien forlot romanens forelegg allerede etter første sesong og har siden valgt å dikte videre på Offreds kamp mot systemet. Det har ikke bare vært vellykket.

I «Gileads døtre» er derimot Offred så godt som fraværende. Den utspiller seg femten år etter at hun ble kjørt bort til en uviss skjebne, og består av tre fortellerstemmer: Tante Lydia (ja, den Tante Lydia), samt Offreds to døtre, Agnes og Nicole, som befinner seg henholdsvis i Gilead og i Canada og ikke aner noen ting om hverandre.

Bakgrunn: Les mer om oppfølgeren her!

For begge tenåringene ligger en rekke hemmeligheter om hvem de egentlig er, klare til å avsløres. Det skal lede den ene av dem rett inn i løvens hule.

VERDENSLANSERING: Margaret Atwoods oppfølger til «The Handmaid’s tale» er en av høstens store bokutgivelser og lanseres samtidig over store deler av verden - også Norge. Her er forfatteren på en bokhandel i London i dag tidlig. Foto: DYLAN MARTINEZ / X00177

Romanen kan leses som en spionthriller. Mye av spenningen ligger i Tante Lydias bekjennelser og ryktet om en mulig forræder i de innerste av Gileads sirkler. Hvorfor handler Tante Lydia som hun gjør? Hvem var hun før hun ble den mektigste blant Tantene?

Atwood skildrer et farlig politisk spill, der frykten for å bli avslørt er høyst reell. Agnes og Nicoles jakt på sannheten om sin bakgrunn, har noe dickensk over seg, det samme kan sies om Tante Lydia. Men er hun er skjult velgjører eller spiller hun et dobbeltspill?

Fått med deg denne sekser-romanen? Glødende!

Jeg må innrømme at ikke alle forfatterens avsløringer kom like overraskende på meg, til det ble vendepunktene for opplagte og cliffhangerne en smule påklistrede. Det er påtagelig mer action og fart i «Gileads døtre» enn det var i «Tjenerinnens beretning». Ja, det er rett og slett en pageturner dette her, der spenningen langt på vei består i spørsmålet: Vil Gilead endelig falle?

les også

Kronprinsessens bok ikke helt konge!

«For en fanatiker var det mulig å tro at man levde dydig samtidig som man drepte folk. Fanatikere mente at det var dydig å drepe folk, eller drepe bestemte folk», skriver Atwood et sted i boken, og bedre kan vel ikke fanatismens iboende vanvidd beskrives, enten fanatikeren er en islamsk eller høyre-ekstrem terrorist.

«Tjenerinnens beretning» er et av Margaret Atwoods viktigste verk, en roman som ville ha fått en soleklar sekser om den ble anmeldt i dag. «Gileads døtre» er en verdig oppfølger som besvarer en rekke ubesvarte spørsmål mange lesere har stilt seg. Den er verdt å lese for alle som likte den første boken eller har gått lei av tv-serien.

Et av de sterkeste nyere eksemplene på litteraturens visjonære kraft, er fullbrakt.

Anmeldt av: Gabriel Michael Vosgraff Moro

Publisert:

Les også

  1. Grønt lys for sesong fire av «The Handmaid’s Tale»

    Sesong tre av serien «The Handmaid’s Tale» er fortsatt på lufta, og allerede nå kan seerne senke skuldrene og glede seg…
  2. TV-anmeldelse «The Handmaid’s Tale» sesong 3: Det gjør vondt

    Sesong 3 dropper åpenlys tortur, men leverer i stedet en plagsom fortelling om hvor vondt det gjør å gjøre motstand.
  3. Joseph Fiennes til VG: – Freds sinn er ikke et sted du ønsker å være

    «The Handmaid’s Tale»-stjernen Joseph Fiennes sier det å spille Fred Waterford er en trist og mørk rolle.
  4. 12 boktips for årets bokhøst

    Her er 12 romaner du kan glede deg til bokhøsten 2019: Her er store navn som Lars Saabye Christensen, Dag Solstad, Maja…

Mer om

Bokanmeldelse

Litteratur

Flere artikler

  1. «The Handmaid’s Tale»-forfatter: Oppfølger-manuset forsøkt stjålet

  2. Underholdningsnytt

  3. Grønt lys for sesong fire av «The Handmaid’s Tale»

  4. Brakdebut! Bokanmeldelse av Lydia Sandgrens prisvinnende debutroman

  5. Ferrante med sin åttende (!) sekser! Bokanmeldelse: Elena Ferrante: «Dei vaksnes løgnaktige liv»

Fra andre aviser

  1. Bokanmeldelse: Margaret Atwood med frydefull genistrek

    Aftenposten
  2. Margaret Atwood: I et totalitært system har man ingen venner. Alle er ute etter alle.

    Aftenposten
  3. Varsler intens fortsettelse på «The Handmaid’s Tale»

    Aftenposten
  4. Ukens kulturtips: følelsen av Broadway, rødvin i campingstoler og nye stemmer fra et dystopisk samfunn

    Aftenposten
  5. Anbefalinger: Disse bøkene kan du kose deg med i høstferien

    Aftenposten
  6. Kunsten i «The Handmaid’s Tale» er ikke bare pynt. Den er en helt sentral del av fortellingen.

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no