Truls Svendsen og Cecilie Skog, "Tjukken og Lillemor over Grønland". Slik trente de før turen. FOTO: JAN PETTER LYNAU, VG Foto:Jan Petter Lynau,VG

Svendsen ville se tissen sin igjen - la ut på grønlandstur

Les om det gledelige gjensynet på dag 19 av turen

Ble solbrent i munnen

Anbefaler snø som dopapir

En av grunnene til at Truls Svendsen (42) valgte å si ja til å gå på ski over Grønland, var at han kunne tenke seg å se sin egen tiss igjen.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Søndag sendes siste program i serien «Tjukken og lillemor» som i snitt er blitt sett av 689.000 hver uke. Men Truls ble ikke helt ferdig med Grønlandsturen etter at turen var over og TV-bildene var i boks, så han bestemte seg for å skrive en bok.

«Truls over Grønland» kommer ut i disse dager – og her avslører han at en av grunnene til at han la i vei også hadde med vekt å gjøre.

– Jeg har innsett at jeg er en sånn som trenger et prosjekt for å gå ned i vekt. Prosjekt Birken førte til 15 kilo ned, mens jeg gikk ned 23 kilo i forbindelse med Grøndlands-turen, forteller Truls.

«Jeg vil veie under 100 kilo» og «Jeg vil se min egen tiss igjen», oppgir han som to av fire grunner i boken til at han ble med på ski over Grønland.

Så vi møter Truls for å snakke litt om ja, nettopp, tissen. Hvordan gikk det egentlig?

– Hehe, jo da, den dukket opp i løpet av turen, sier Truls.

På dag 19 av den 28 dager lange turen, skriver Truls i boken kapittelet med tittelen «Gledelig gjensyn» :

«For en merkedag! Alt begynte som normalt. Jeg våknet, kjente etter hvor i kroppen jeg var sliten, sto opp, tok på meg litt klær, gikk ut for å tisse. Og gjett hvem jeg fikk øye på da jeg sto der med åpen gylf i stillongsen? Jepp, magen sperret ikke lenger for utsikten da jeg så nedover min egen kropp. Det må jeg si var et hyggelig gjensyn.»

– Wohoo, ja, gjett hvem som dukket opp, ler Truls – som vil få frem at det er litt satt på spissen i boken.

Magen krympet

– Det handler jo om å sette ord på at det ville være supert om jeg kunne gå ned litt i vekt. Med en god mage er det vanskelig å se nedover. Jeg gikk ned 11 kilo før turen og 12 underveis, og da krympet magen – og det gikk an å se nedover igjen. Jeg tror mange vil kjenne seg igjen i dette, men jeg bruker det mest som en definisjon på å gå ned i vekt, forklarer Truls – som ikke fikk lov av Cecilie Skog til å ha vektreduksjon som hovedgrunn til å gå over Grønland.

LØY FOR CECILIE: Nesten 700.000 seere har fulgt Cecilie Skog og Truls Svendsens tur over Grønland i «Tjukken og Lillemor». Før turen løy han om hvorfor han ville være med på turen. Foto:Sveinung Svendsen/TV 2,

– Men hun ville heller ikke at det skulle være noen hovedgrunn at vi skulle lage TV, så jeg måtte jo lyve bitte litt for henne før turen, sier Truls – som oppgir to andre gode grunner til turen: «Cecilie Skog er et inspirerende og fantastisk menneske, som jeg har lyst til å lage bra tv med.» og «Komme ut av komfortsonen og inn i friluftslivet.»

– Det har jeg også klart. Jeg søker mer til friluft og går gjerne turer i fjellet nå. Det er fortsatt masse igjen av gamle Truls, men jeg kan fint finne på å bruke en ferie eller en helt til å gå på tur i fjellet nå. Det skjedde jo aldri før, sier Truls.

VGTV: Videohilsen fra Grønland: Truls vant Gullruten da han gikk over Grønland

Forteller om stygg mobbe-episode

SELVBIOGRAFISK: Truls Svendsen skriver også om barndom og moren som døde da han var 21 i boken som først og fremst er en litt annerledes turbok. Foto: ,

I boken skriver han mye om alle sine kvaler i forhold til trening og å presse seg selv, hvordan det var å være Grønlandsgjengens tjukkas – og om at han følte han hadde mislyktes allerede før han la ut på turen fordi han hadde sluntret unna treningen. I tillegg tenker han mye tilbake på egen barndom og oppvekst, moren som døde av kreft da han var 21 – og faren som er en ekspert på å fortelle nordnorske groviser.

– Det blir nesten en liten selvbiografi. Det er i alle fall mye morsomt her for dem som følger meg, og jeg har delt mye tanker og litt om bakgrunnen min. Folk får et litt annet innblikk i min verden, sier Truls – som i boken blant annet forteller om en stygg mobbeepisode da han gikk på ungdomsskolen:

«Det skulle være klassefest og ei jente i klassen ringte meg for å fortelle at festen skulle være hjemme hos henne. Jeg hadde pyntet meg så godt jeg kunne før mamma kjørte meg til festen. Da jeg kom fram, var det bare foreldrene henne som var hjemme i huset. Klassefesten var hos noen andre.»

– I dag tenker jeg at det er bra det skjedde. Jeg ble mer hardhudet overfor kjipe folk. Jeg kjenner flere av dem som var med på det i dag, de er fine folk – og de blir helt dårlige når vi snakker om den episoden, forteller Truls.

Tørket seg med snø

Men Truls bruker mye humor i boken, og dersom du har lurt mye på hvordan polfarere gjør det med dette med dogåing av alle slag, så får du en detaljert innføring i Truls’ bok. Allerede på dag 7 begynte han å tørke seg med snø – slik ekte polfarere visstnok har gjort i alle tider.

– Først tenkte jeg, er du gal? Tørke seg med snø? Så vi hadde med dopapir til hele turen, men etter å ha prøvd det en gang, var det gjort. Det gir en helt fantastisk renhetsfølelse, så nå lurer jeg på hvorfor ikke tørke seg mer med snø, ler Truls – som kanskje tenker han har skrevet litt vel mye om dette i boken.

– Men mye handlet om det på turen. De enkle tingene. Få i seg næring og å bli kvitt avfallet. Det var en lykkefølelse å bli kvitt avfallet hver gang. Om man var tissetrengt, så gikk det greit – vi hadde tisseflaske i teltet om natten. Men det andre, det å sette seg i hockey i 30 minusgrader ... Jaja, nå har jeg testet det, sier Truls som også klarte det kunststykket å bli solbrent i munnen på turen.

– Jeg var så sliten, at jeg gikk mye med åpen munn og peste. Så ja, jeg ble rett og slett solbrent på tungen. Og underleppen mi, herregud, den var som en balkong.

Ønsket om å veie under 100 kilo, gikk det så som så med.

– Farsken, ja, det er det verre med. Jeg veide 98 da jeg kom i mål, nå ligger jeg akkurat over 100, men jeg er kjempefornøyd for det har stabilisert seg der. Jeg vil jo ikke bli noen slankes, jeg skal være halvtjukk, jeg liker meg sånn, sier Truls som innrømmer glatt at det var en herlig opplevelse å se seg selv i speilet da han kom i mål etter blodslitet over Grønland.

Definerte muskler

– Det var deilig å se kroppen min, at jeg faktisk hadde brystkasse – og definerte muskler.

Da kompisen og kollega Harald Rønneberg gikk over Grønland for noen år siden, kom han hjem som et nytt og forandret menneske. I boken skriver Truls at det ikke skjedde med ham.

– Jeg ble ikke noe nytt menneske, men i ettertid har jeg tenkt at jeg jeg ble inspirert. Og det står enda klarere for meg nå at jeg kan få til alt. Jeg har fått en forsterket selvtillit. Jeg har gått på ski over Grønland, liksom, det kommer til å gå bra. Og faktisk, jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men jeg kunne gjort det igjen. Det handler litt om den sunnhetsfølelsen jeg følte etterpå, det var utrolig digg, sier Truls som leker med tanken om en oppfølger av «Tjukken og Lillemor».

– Vi ble utrolig lei av hverandre på turen og måtte ha en lang pause fra hverandre etterpå, men nå er vi tilbake igjen – og Cecilie er så fantastisk. Det kunne vært gøy å ta fatt på et nytt prosjekt med henne.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder