FØLGER OPP: Jørn Lier Horst (t.v) og Thomas Enger er ute med sin andre bok i serien om Emma Ramm. Foto: Mattis Sandblad

Blir aldri spennende: Bokanmeldelse: Jørn Lier Horst og Thomas Enger: «Røykteppe»

VG:s terninger viser 4 prikker

«Røykteppe» står støtt på et godt krimmysterium, men den sidevendende spenningen uteblir.

Jørn Lier Horst og Thomas Enger ga ut sin første bok sammen i fjor. «Nullpunkt» var en seriemorderthriller med internasjonalt tilsnitt. I den nye boken legger de seg tettere opp mot den tradisjonelle politikrimmen.

Resultatet er en mer troverdig og interessant historie, men boken mangler intensitet.

Historien fortsetter der «Nullpunkt» sluttet. Det er nyttårsaften, og mange er samlet på Rådhuskaia. Her befinner også journalist Emma Ramm seg, og mens nyttårsrakettene fyres opp, går en bombe av. Flere blir drept - og en av dem er Emmas kjæreste.

Etterforskningen fører til at politiet, ved Alexander Blix og Sofia Kovic, må se nærmere på en cold case: Kidnappingen av ettåringen Patricia i 2009. Parallelt med dette setter Emma i gang sin egen undersøkelse.

les også

Stordalen sikrer seg tidenes bestselger

Et møysommelig politiarbeid står sentralt i intrigen. Gradvis avdekkes nye spor og ledetråder. Her er det mange interessante etterforskningsdetaljer og resonnementer, og de mistenkte trer klarere frem enn i forrige bok.

Men jeg får av og til følelsen av å lese en bok mer satt i Jørn Lier Horsts Wisting-univers. Dette understrekes av Emmas rolle som minner mye om Wistings journalistdatter Line.

Handlingen drives av et godt og solid krimmysterium med flere overraskende vendepunkter. Men selv om det aldri blir forutsigbart, er den største spenningen fraværende. Det løsner litt i siste halvdel, men leseren får aldri følelsen av at noe står på spill for hovedpersonene.

les også

Jørn Lier Horst: - Jeg har tjent 60 mill. på bøkene mine

Pluss content

Flere steder legges det opp til konflikter som kveles i oppbyggingen fordi forfatterne går for fort frem. Andre steder får man følelsen av å sitte trygt sammen med venner og få gjenfortalt dramatiske hendelser, fremfor å være til stede i dramatikken og føle den på kroppen selv. Dette er spesielt merkbart mot slutten hvor Emma befinner seg i en potensielt farlig situasjon, men hvor leseren avspises med et kort referat av hendelsesforløpet.

Generelt gis det for lite plass for følelser, blant annet når det gjelder hvordan kjærestens død påvirker Emma.

Litterært sett kunne også boken vært mer spennende. Flere steder virker det som forfatterne har hatt hastverk. Det er noen glitrende kapitler innimellom som språklig skiller seg fra de andre, scenene med Amy Linh er eksempler på dette.

les også

Solid krimhåndverk. Bokanmeldelse: Jørn Lier Horst: «Det innerste rommet»

Men generelt er fortellerstilen for kommenterende og overlater lite til fantasien. Når man skriver at det ligger et støvlag på gulvet, er det ikke nødvendig å understreke for leseren at det betyr at det ikke har vært noen der på en stund.

«Røykteppe» har en tilfredsstillende slutt. I handlingen legges det frem tråder som kan tyde på at leserne vil få følge Blix, Kovic og Ramm i ytterligere bøker. Hvis forfatterne greier å kombinere det gode krimmysteriet med økt intensitet i språk, handling og følelser, kan det bli riktig så spennende.

Anmeldt av: Elin Brend Bjørhei

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder