SOM TO DRÅPER VANN? Kjetil og Morten Harket går ut med søpla i huset a-ha leide i Vence i Sør-Frankrike i 1986 for å spille inn plate. Morten er syv år eldre enn Kjetil som akkurat var ferdig med videregående da a-ha slo gjennom. Foto: Janne Møller-Hansen, Privat

Fulgte hver sin drøm - møt Morten Harkets «ukjente» spikkebror

Mens storebror Morten ble superstjerne med a-ha, valgte Kjetil Harket (53) å følge sin lidenskap for håndverk og ble møbelsnekker.

Nå har han og medforfatter Eivind Stoud Platou laget en bok om spikking som utgis på forlaget til en annen storebror, Håkon Harket, som også ga ut boken «Hjemkomst» om Morten Harket tidligere i høst.

– Det er jo to helt forskjellige bøker, kan du si. Men om du leser Mortens bok, så handler jo faktisk den også bittelitt om spikking, ler Kjetil Harket.

BRENNER FOR SPIKKING: Kjetil Harket (53) er møbelsnekker og har laget «Spikkeboka» som kommer ut denne uken. Foto: Janne Møller-Hansen

Vi møter ham i snekkerverkstedet i Skien der han tilbringer mye av sin tid, med bare hunden Thea og radioen som selskap. Det er her han tar oppdrag som møbel- og finsnekker - og det er her han har spikket sleiver, boller, buer og mange andre prosjekter i forbindelse med «Spikkeboka».

Fått med deg? Norske bokhandlere mener dette er årets beste bok!

SPIKKEBRØDRE: Båten til venstre har Morten Harket designet og laget - og det hørte til en liten kvinnefigur på fire cm som han spikket - og som skulle ligge på båtens dekk. Båten til høyre spikket Kjetil da han var 11 år. Foto: Forlaget Press

– For å spikke trenger du bare et stykke tre og en kniv, du trenger jo egentlig ikke en bok, men likevel: Du trenger kanskje litt inspirasjon til å komme i gang - og kanskje få noen ideer til hva du kan spikke. Her forklarer vi alt fra hvor på treet du finner gode emner til spikketeknikk og gode håndverkstips, forteller Harket som mener et av de de største argumentene for å lage boken er å føre dette håndverket videre.

– Sløydfaget er jo nesten i ferd med å forsvinne fra skolen, og folk kan ikke lenger grunnleggende håndverksteknikker. Spikking er en fin intro til å jobbe med tre, og det er en aktivitet som alle kan mestre og vokse på. Kanskje kan boken være med på å få barn og voksne til å legge vekk nettbrettet.

– Tror du på en spikkebølge?

– Det hadde jo vært bra. Ikke minst fordi kniv og øks av mange blir sett på som våpen, og ikke de fantastiske verktøyene du kan lage mange kule og nyttige ting med.

BOKSAMARBEID: Det var grafisk designer Eivind Soud Platou som lenge hadde ønsket å lage en spikkebok, og da han traff Kjetil Harket oppsto en helt spesiell dynamikk. Foto: Sigrud Fandango/Forlaget Press

Kjetil Harket husker godt sin første kniv. Den hadde storebror Morten (ja, han, ha) laget og pakket inn som julegave.

– Det var en tarzankniv han hadde laget på sløyden. Det var en skikkelig dolk, og jeg ble jo helt himmelfallen. Kniven var akkurat som i tegneserien, den var laget av jern og hadde spiralskåret håndtak med kobbergard - og var nok spikket i furu eller bjørk.

Kjetil vokste opp som minstemann i familien Harket - og med tre eldre brødre og en søster. Det var mye liv, men stort spillerom for kreativitet. Mens Kjetil spikket tresverd til kompiser, lagde sine egne pilspisser av skiferstein og stadig reddet fugler med mer eller mindre hell, lagde Morten sitt eget orkidarium på soverommet og klekket ut sommerfugler. Alle fikk pianotimer, og det var mye tegning.

les også

Les stort intervju med storebror: Morten Harket runder 60

Pluss content

– Jeg tegnet i perioder hver dag, det gjorde Ingunn, Morten og Gundvald også. Morten tegnet noen fine bibelmotiver og øvde på anatomi - som inspirerte meg til å gjøre det samme. Men etter hvert tegnet jeg mye indianske portretter, sier Kjetil som først og fremst beskriver oppveksten som trygg og med hjembakt brød.

– Det var et trygt hjem med romslig takhøyde. Det kan jo ikke ha vært helt lett med fem unger som gjorde så mye ulikt. De har tålt mye. Det gjaldt også musikken. Både Morten og Håkon spilte i band, de øvde hjemme - og i starten var det med plastbøtter til trommer. Etterhvert fikk de seg øvingslokale i et bomberom på et sykehjem, og jeg husker veldig godt perioden de samlet på eggekartonger for å lydisolere bomberomet med.

Kjetil hadde akkurat gått ut av videregående da Morten slo gjennom med a-ha.

– Det var noe drit.

– At han slo gjennom?

– Nei, at han slo gjennom akkurat da jeg var ferdig med skolen. For det hadde jo vært mye kulere for meg om jeg fortsatt gikk på videregående, såklart, ler Kjetil - som oppgjennom årene fikk telefoner og henvendelser fra hele verden fra overivrige fans som ville ha tak i Morten.

SNEKKER-HUND: Hunden Thea sitter på fanget under hele intervjuet med Kjetil Harket i snekkerverkstedet i Skien. Foto: Janne Møller-Hansen

– Jeg følte meg noen ganger som en portvakt - og alt stoppet hos meg av hensyn til Morten. Det koster en del - for det har vært mange telefoner fra folk som kanskje egentlig trenger hjelp, men som jeg ikke kan gi, forteller Kjetil som aldri har kjent på å leve i skyggen av sin popstjernebror.

– Det er nok mange som har trodd at det var vanskelig å komme etter en bror som ble så berømt, og det hadde det kanskje også vært dersom min drøm var å bli sanger. Men mine interesser har ligget andre steder.

Fått med deg denne sekserromanen? Død og pine og terningkast 6!

Morten hjalp også Kjetil da han var blakk - og kjøpte smykkene han lagde. De fleste husker vel skinnreimene og de litt indianerinspirerte smykkene Morten Harket ble så kjent for. De var Kjetils verk.

– Jeg forsynte Morten med smykker, det var hans måte å støtte meg på da jeg var blakk. Og det førte jo til en del andre bestillinger også. Det som er morsomt å tenke på i dag, er at begge har vært opptatt av natur, og at mens han var fascinert av Sør-Amerika, var jeg veldig sulten på Nord-Amerika og alt som hadde med det indianske.

Selv dro han til USA i 1989 for å utdanne seg til skuespiller.

SPIKKEBOK: Du trenger bare kniv og et stykke tre for å spikke, men nå har Kjetil Harket har laget spikkebok sammen med Eivind Stoud Platou.

– Jeg må jo innrømme at jeg drømte om å slå gjennom, om å bli berømt. Men jeg ville det skulle skje på egne vilkår, derfor valgte jeg New York og ikke London eller Norge. Slik kunne jeg prøve å skape min egen vei under radaren uavhengig av a-has suksess.

På fritiden fikk han dyrket en interesse som han hadde hatt siden han var liten: indiansk kultur og urbefolkning. Da han fikk se indianske gjenstander, skinnarbeid, buer og håndverk på museer i USA, mistet han pusten.

– Det gikk etterhvert opp for meg at lidenskapen min var håndverk, og til slutt endret jeg kurs.

Først gikk han helt opp i håndverksmetodene til indianerne. Ikke bare lagde han piler og buer, men han garvet skinn og lagde også limet til å feste sener til buens rygg på samme måte som indianerne gjorde.

– Det handlet om å finne ut hvordan man lagde tingene, og om hvordan mennesker har klart å utvinne ting fra naturen. Jeg tilhører nå en av verdens minste grupper, de som kan lage sitt eget lim av fiskeblærer, ler Harket.

LAG DIN EGEN: I boken viser Kjetil Harket hvordan du lager din egen pil og bue. NB! Dette er en liten versjon. Foto: Janne Møller-Hansen

En ny gnist ble tent da han hørte ordet møbelsnekker - og etterhvert kom han inn på den prestisjetunge Malmstenskolen i Stockholm i 2002. Her vakte han oppsikt med sitt svennestykke «Fiskeskapet» - som er designet av den danske møbeldesigneren Hans J. Wegner - og som han brukte 1052 timer på å lage.

– Jeg tror den friheten vi hadde hjemme førte til at vi barna fulgte hjertet og drømmene våre. Jeg trodde lenge min drøm var å bli skuespiller, men da jeg begynte på møbelsnekkerskolen, falt alt på plass. Det var helt spesielt, det ga meg en deilig indre ro.

I dag jobber han som møbelsnekker og lager alt fra smykkeskrin til skap, montere, kjøkken, bord, møbler og innredninger. Han synes det er trist at folk i dag ikke lærer å bruke hendene sine.

– Det er jo så mye glede i det å lage ting selv, ting som man kan bruke, vakre ting. Tenk å kunne lage din egen pil og bue fra emner du henter i skogen, som du kan skyte 180 meter med. Det er et kick!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder