BRATTELI MED BARNA: Marianne Bratteli (t.v) forteller i boken «Krigens arvinger»: «Tidlig oppfattet mitt barnesinn at denne verden har en grufull bakside […] det var som lukten av krutt og skrikene etter mishandlede og døde mennesker nådde helt inn i barnekammerset. Slik vokste jeg opp som en jente mer mørk og alvorlig enn mine venninner.» Foto: Privat

Fascinerende og spesiell krigsbok: Bokanmeldelse: «Krigens arvinger»

VG:s terninger viser 4 prikker

En far spiste mat med mugg på. En annen far elsket hardt arbeid resten av livet. En tredje brukte hele høsten 1945 til å gå i fjellet for å trene seg opp å ha blitt banket, torturert og svekket over flere år.

Historiene flommer i denne fascinerende og spesielle boken. Tittelen «Krigens arvinger» spiller på mange strenger: Hva bar krigsgenerasjonen med seg inn i etterkrigsårene, hva slags arv fikk barna fra sine foreldre som var motstandshelter?

Fått med deg? VG kårer ÅREST BESTE BØKER!

Nanna Segelcke har hatt en god idé om å samle en gruppe barn av motstandsfolk og deres erfaringer mellom to permer, og hun har valgt fritt - også blant venner og bekjente. Bidragsyterne har utvilsomt en kjendisfaktor, de heter Nansen, Skogen Lund, Manus, Bratteli, Tronstad, Hjort, Scheel, Vislie, Staal Eggen, Berntsen, Egge, Evang, Skaalebraaten og Kokkin. Her er Rjukan, beste vestkant og kommunister.

Max Manus med familie. Foto: Privat

Skjønt barn er de jo ikke lenger, i dag er de alle høyt oppe i årene. Men barns perspektiver og erfaringer fra en oppvekst med krigens skygger og smerter er interessant. Segelcke har ikke tatt mål av seg til å være representativ eller å ta med barn av alle krigens ulike grupper. Her er ikke barn av NS-medlemmer eller frontkjempere.

Det er noe forfriskende ved flere av historiene, fordi det er mennesker som ikke tidligere har snakket om krig og okkupasjon.

les også

«Snøsøsteren»-suksessen fortsetter: Fra tårer til millioner for Lisa og Maja

Segelcke har samlet historiene til de ulike motstandsgruppene side om side, Milorg, Osvald- og Pellegruppa, Oslo-gjengen og Kompani Linge. Og her er andre, Helge Hjort som opplevde det sønderbombede Tyskland i 1945, Bjørn Egge som ble tatt under utbruddet av kvarstadbåtene og havnet i hardt krigsfangenskap – og innvirkningen på hans familie. Det blir en bredde, om enn den kan virke noe tilfeldig.

GOD IDÉ: Nanna Segelcke har samlet en gruppe barn av motstandsfolk og deres erfaringer mellom to permer i boken «Krigens arvinger». Foto: Jan Ung

Boken kunne hatt en strammere redaksjonell hånd og en kildekritisk gjennomgang av de ulike historiske begivenheter som presenteres. Segelcke ligger i den patriotiske krigsfortellingen.

Men styrken i boken er de personlige erfaringene og mangfoldet i stemmer. Her reises spørsmålet om hva du eller jeg ville gjort i samme pressede krigssituasjon, og om hva som skjer når mennesker utsettes for dramatiske moralske valg.

Erfaringene er vidt forskjellige, mange barn husker taushet og det uttalte. Mange av motstandsheltene hadde en adferd som fortalte mer enn ord - nøkternhet, moralsk handling og holdning. 

Det er mange fedre i boken, få mødre. Gerda Vislie er én av dem. Hun ble hundset i fangeleiren på Grini, og hennes far Jon Vislie ble skutt. Datteren Elisabeth Vislie sier i boken om at denne sorgen i familien «har jeg båret med meg gjennom livet, fordi barndommens opplevelser griper fatt i hjerterøttene og aldri slipper taket.» Og moren ble preget for livet.

Anmeldt av: Guri Hjeltnes

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder