KRITISK: Hanne Kristin Rohde synes det er oppsiktsvekkende og problematisk at en offentlig innkjøpsordning som Kulturrådets innkjøpsordning av bøker - ikke må begrunne avslagene sine med mer enn «ikke tilstrekkelig litterær kvalitet». Foto: Line Møller VG

Hanne Kristin Rohde om Kulturrådets vraking: – Knusende!

Etterlyser innsyn og ankemulighet i Kulturrådets innkjøpsordning

Kulturrådet ville ikke betale for at Hanne Kristin Rohde og Hans Olav Lahlums krimbøker havnet i bibliotekene. De to forfatterne kaller innkjøpsordningen utdatert.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Tidligere denne uken skrev VG om krimforfatteren Ingar Johnsrud, som fikk tre terningkast seks og fire terningkast fem for sin siste krim «Kalypso», mens Kulturrådets innkjøpsordning «nullet» boken. Med andre ord mener Kulturrådets utvalg at den er for dårlig til å bli kjøpt inn til norske bibliotek med statlige midler, og forlaget selv må ta regningen på 240.000 kroner for 703 bøker.

Bakgrunn: Forfatter fikk tre terningkast seks - ble vraket av Kulturrådet

For andre året på rad ble heller ikke krimforfatter Hanne Kristin Rohde kjøpt inn av Kulturrådet. Hennes siste krim «Gudmoren» ble «nullet» i høst. Rohde reagerer på at hun og de andre forfatterne ikke får annen begrunnelse for avslaget enn standardbegrunnelsen «ikke tilstrekkelig litterær kvalitet».

– Jeg er så heldig at leserne elsker bøkene mine, så inntekter fra innkjøpsordningen er ikke så viktig for meg. Det er viktigere at innkjøpsordningen er med på å fremme nye forfattere - og gi dem mulighet til å synes. Hvis dette er motivet for innkjøpsordningen, lever jeg godt med å bli nullet. Men da er begrunnelsen «manglende litterær kvalitet» misvisende, sier Rohde.

Hun har i motsetning til Ingar Johnsrud har fått blandede kritikker, blant annet har hun fått terningkast to og terningkast tre her i VG.

Nysgjerrig på saksbehandlingen

Men det stopper ikke leserne, totalopplaget av de tre krimbøkene til Rohde er nå oppe i 195.000 eksemplarer. Hun synes likevel begrunnelsen «manglende litterær kvalitet» er knusende å få fra Kulturrådet.

Fått med deg? Slik starter Jo Nesbøs nye Harry Hole-bok

– Begrunnelsen er knusende, og jeg synes det er oppsiktsvekkende at vi ikke får noen bedre begrunnelse. Hvis man ser på offentlig forvaltning og offentlige innkjøpsordninger, så stilles det jo krav til dokumentasjon av prosesser. Her får vi kun innsyn i hvilke bøker som er vurdert, men ikke selve begrunnelsen - for den mener de er intern. Jeg mener det er i strid med offentlighetsloven, sier Rohde som også lurer på hvorfor det ikke forfatterne har ankemulighet på avgjørelsen.

LITE TIDSRIKTIG: Hans Olav Lahlum synes det virker som om Kulturrådets vurderingsutvalg kan bestemme hva de vil uten å måtte begrunne det de bestemmer - og uten at noen har mulighet til å klage på det de bestemmer. – Ikke særlig tidsriktig, sier Lahlum til VG. Foto: Janne Møller-hansen VG

– Det er en betydelig svakhet ved systemet. Vi får ikke innsyn i begrunnelsen som gis, og vi har ikke ankemulighet. Det er svært diskutabelt, sier Rohde som får støtte av forfatterkollega Hans Olav Lahlum.

– For meg virker det som om de kan bestemme hva de vil, de trenger ikke å begrunne det de bestemmer - og de finnes ingen klageordning. Det høres ikke spesielt tidsriktig ut, sier Lahlum - som i høst uttalte seg til Dagsavisen om at han hadde inntrykk av at det både i 2015 0g 2016 ble Kulturrådet «nullet» flere krimforfattere enn før.

Årets beste: Sjekk VG-anmeldernes tips om de beste bøkene i 2016

Til VG utdyper han:

– Det virker som om det blir stilt strengere krav til krimforfattere enn før. Kan det ha noe med å gjøre at Knut Olav Åmås kom med et utspill om at krimlitteratur burde ut av innkjøpsordningen - da han var statssekretær i Kulturdepartementet? Dette ble det jo ikke noe av, men kanskje har likevel utvalget dette i bakhodet. Jeg synes jo at de burde tenke seg litt mer om før de nuller en bok som har fått så mye gode anmeldelser som Ingar Johnsrud. I tillegg har jeg merket meg at Roar Ræstads svært gode historiske krimbok «Elven» også ble nullet, sier Hans Olav Lahlum som også selv fikk sin siste krimbok «Sporvekslingsmordet» nullet i høst.

En beslutning Anne Fløtaker, redaksjonssjef for skjønnlitteratur i Lahlums forlag Cappelen Damm, synes er helt uforståelig.

– Det er merkelig! Hvorfor har de kjøpt inn seks bøker av Lahlum, men ikke den syvende? Kvaliteten er ikke blitt dårligere, tvert om mener mange at dette er den beste av de syv. Da må det være kriteriene som er endret. Jeg har en følelse av at dette går utover krimlitteraturen, sier Fløtaker til VG.

Les: Forlagssjef: – Boklisten er lureri

Krim-kvalitet diskuteres oftere

Kulturrådet mener ikke at nåløyet for krimlitteratur er blitt smalere, men medgir at krimlitteraturens kvalitet oftere blir diskutert:

– I utgangspunktet blir det ikke stilt strengere krav til krimlitteratur eller andre sjangre. Men antallet krimbøker er flere enn før, og det er en kjensgjerning at vi ser at krimbøker oftere havner i en situasjon der man diskuterer kvalitet - og kanskje vaker mellom innkjøp eller avslag, sier Arne Vestbø i Kulturrådet.

Han er seksjonsleder for litteratur, kulturvern og allmenne kulturformål.

I 2014 hadde Kulturrådet en stor gjennomgang av innkjøpsordningen, der retningslinjene ble revidert. Da diskuterte de også om man skulle ta ut krim fra ordningen.

– Vi landet på at krimmen må være inne, for det må være bredde i ordningen. Men etter gjennomgangen i 2014 så er det nok skjedd en generell innstramming som et resultat av nye retningslinjer, men det gjelder ikke bare for krim, sier Vestbø.

Han tar kritikken om mangel på innsyn og ankemulighet til etterretning.

– Men det er også et spørsmål om ressursbruk og økonomi her. Hvis utvalget skulle gitt noen setninger om hvorfor de lander på nei, krever det større budsjetter. Det er også lett å se for seg at enkeltvedtak vil kunne ende opp lengre diskusjoner med forfattere og forlag. Så det er også et spørsmål om hvor mye samfunnet skal bruke på at en enkelt tittel skal få en begrunnelse.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder