Merk deg navnet: Tore Skeie: «Hvitekrist. Om Olav Haraldsson og hans tid»

Merk deg navnet om du ikke alt kjenner ham: Tore Skeie. For et mot denne historikeren og forfatteren har, og for et skrive- og fortellertalent han er!

Det er bare å holde seg fast: «Hvitekrist» er nesten som å lese i en vindtunnel. Her er en kraft i stoffet som trekker leseren vekk fra samtiden og tilbake i århundrene, i en velskrevet og fascinerende tekst.

Fått med deg? Journalister og andre slimåler

Boken om «Hvitekrist» har undertittelen «Om Olav Haraldsson og hans tid» og er første del av et fembindsverk om vikinge- og middelalderkongene, hverken mer eller mindre.

Åpningsscenen i 1241 skildrer et reisefølge på 30 menn, på så lave og «hardføre hester» at «mennenes føtter nesten slepte i bakken», på vei til et møtested der mennene tas imot av det enestående fortellertalentet Snorre Sturlason som viser fram fått et merkelig brev.

Les også

Gyldendal trykker falske «seksere» på krimbok

Gyldendal gir denne uken ut det de mener er høstens store krimsensasjon, og trykker en rekke «seksere» fra store danske…

Snorre reise hjemover til Reykholt der han kort tid etter omringes av fiender som hugg ham til døde. Slik setter Tore Skeie rammen elegant – han skisserer opp fortellertradisjonene, Snorres kongesagaer og praktiske lærebøker om maktens håndveske – som Skeie blant annet bruker som kilder.

På Snorres tid hadde ti generasjoner levd og dødd siden slaget på Stiklestad. Og historien om den ikoniske Olav Haraldsson hadde Snorre interessert seg for. Og så tar fortelleren Tore Skeie oss nåtidens lesere tilbake, til slutten av 900-tallet, som han kaller «et regime foran undergangen» – inspirert av Jens Arup Seip.

Stor vikingroman: Storslått skaldekunst

Skildringen av det angelsaksiske riket er fascinerende, av kongene og mennene rundt, ealdormenn, aristokrater, styrtrike, illojale rivaler.

Skeie har en tydelig fortellerstemme og sier hva vi vet og ikke vet og hva som er usikkert. Samtidig tar han trygt grep og skildrer hvordan det angelsaksiske rikets konge Æthelred møter vikingtoktene, de ustoppelig pågående danehærene. Angrepene med skip fra Skandinavia og især danekongen Knut kommer i bølger, små og enorme hærer går i land og røver og dreper og massakrerer, brenner klostre, raner sølv og gull.

Fått med deg? VG kårer Norges beste og verste konger (VG+)

Les også

Fabelaktig og gripende om andre verdenskrig: Bokanmeldelse: Philippe Sands: «Tilbake til Lemberg»

Noen sakprosabøker skiller seg rett og slett ut. For en historie, for et grep det er tatt i «Tilbake til Lemberg», og…

Skildringene av angrepene på London og Canterbury gjør inntrykk. Skeie beskriver ladejarler og kongene på rekke og rad fra Midt-Norge. Om leseren mister taket, tar forfatteren et steg til siden og sier vennlig: «For en moderne betrakter er det nesten umulig å danne seg et oversiktlig bilde av det som nå foregikk.»

Skeie lar oss følge Olav Haraldsson der det er kilder til det, og forklarer hva vi vet og ikke vet. Den norrøne kongen Olav tilbrakte tretten år i Norge og reiste utenfor riket i ti formative år på lange sjøreiser, omgitt av krigere.

Les også

Norsk forlag gir ut #metoo-boken ingen svenske forlag vil ta i

Journalist Fredrik Virtanen fikk sparken etter 25 år i Aftonbladet etter at han ble anklaget for voldtekt under #metoo.

Vikingkongen hadde en bevegelig rikdom, fra omfattende plyndring og «tributtkreving». Gull og sølv var betaling for å lønne stadig flere lojale krigere. Krigerfølgene rundt norrøne konger var som sammensvorne brorskap.

Hendelsene i boken skjer i en overgangstid, mellom det Skeie selv kaller mytisk og historisk tid, mellom diktning/legender og historisk troverdige opplysninger. Skeie er på nivå med det beste av Peter Englund.

«Hvitekrist» er glimrende gjennomført, tett og intenst fra et europeisk drama.