Norges sjel

Øystein Sørensen: «Kampen om Norges sjel Norsk idéhistorie, bind 3»

BOK

445 sider, Aschehoug

Publisert: Oppdatert: 07.06.14 10:37

De siste tiårene har en rekke samfunnsforskere lagt vekt på at den norske nasjonalfølelsen er en konstruksjon som i høy grad ble skapt av elitene på 1800-tallet.

Bind III i Norsk idéhistorie (1770-1905), med tittelen «Kampen om Norges sjel», tar også fatt i dette fenomenet. Men med denne utgivelsen blir det tydeligere enn noen gang at elitegruppene var svært splittet seg imellom, og at dette i høy grad begrenset hvor homogent folket kunne bli. På slutten av 1800-tallet hadde vi da også tre 17. mai-tog å velge mellom: et «borgertog», et «venstretog» og et «arbeidertog».

Faktisk er det menigmann som tillegges mest identitetsmessig kontinuitet i Øystein Sørensens perspektiv. Han innleder boken med å slå fast at vi er en nasjon av bønder, og avslutter med at «en pragmatisk, bondsk norsk tenkemåte» har holdt oss unna konflikter og «heroiske revolusjonsprosjekter».

Blant de mest interessante trekkene ved denne idéhistoriske fremstillingen er konflikten mellom dem som ville gjøre Norge til noe unikt (romantikerne), og dem som la vekt på at vi var en del av et større kulturfellesskap (opplysningstradisjonen).

Bjørnstjerne Bjørnsons personlige utvikling fra den første til den siste oppfatningen er godt skildret, og på mange måter aktuelt den dag i dag.

Mangelen i dette verket er først og fremst Sørensens litt for trange fokus. Veldig mye handler om politikk og konstitusjonelle spørsmål.

Selv om to andre bøker i denne serien delvis overlapper den samme epoken han skriver om, og dermed utfyller hans perspektiver, er det strengt tatt noe underlig at et bind med tittelen «Kampen om Norges sjel» knapt forholder seg til den religiøse idéhistorien.

Men som en fortelling om de nye nasjonale tankene som preget epoken, holder Sørensens fremstilling høy kvalitet, og stoffet er godt formidlet.

STEN INGE JØRGENSEN

Her kan du lese mer om