LYKKES: David Lagercrantz lykkes med å bringe Stieg Larssons Millennium-univers videre i «Mannen som jaget sin egen skygge». Foto: Cato Lein

Lagercrantz tilfører nytt blod til Stieg Larssons univers: Bokanmeldelse: David Lagercrantz:
«Mannen som jaget sin egen skygge»

David Lagercrantz tilfører nytt blod når han bygger ut Millennium-universet i bredden. Men dybden er det verre med.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 4 prikker

Det er to år siden han kom med sin første og sterkt omstridte Millennium-oppfølger, «Det som ikke dreper oss». Den fremsto som både langdryg og nokså banal sammenliknet med Stieg Larsson tre mesterlige «original»-bøker.

Den tøffe høsten: David Lagercrantz: – Ringte hjem til kona og gråt

Men Lagercrantz skal ha for at han fortsetter å utvikle Larssons univers og karakterer, og i tillegg tilfører det nødvendige av nytt blod. Skjønt nytt og nytt: Påfallende mange av skikkelsene i årets bok er sterkt aldrende mennesker med lite å tape, men desto mer å skjule.

Mens Lisbeth Salander må henslepe tilværelsen i et kvinnefengsel som konsekvens av hendelsene i forrige bok, dukker hennes gamle hjelper Holger Palmgren opp med informasjon som kan kaste nytt lys over overgrepene hun ble utsatt for som barn. Stjernejournalist Mikael Blomkvist tar saken for henne, og ledes på sporet av den mystiske mangemillionæren Leo Mannheimer. Også han har ting i sin fortid som helst skal skjules, og mon tro om det ikke har en sammenheng med Lisbeths kranke skjebne?

Om Millennium-kritikken: – Det var mest kritikk i Norge

Vi snakker om lag på lag med familiehemmeligheter, og nettopp her synes jeg boken har sin styrke. For som i de første Millennium-bøkene blir vi ført inn i erkesvenske og søkkrike familiedynastier herjet av intriger, konflikter og fortielser.

Dessuten, og uten å røpe for mye av handlingen, så får også årets mest omstridte litterære ordspill, «Arv og miljø», fornyet relevans for den som leser «Mannen som jaget sin egen skygge».

Storslått: Terningkast 6 til John le Carré siste spionthriller

Spennende tematikk, med andre ord, og Lagercrantz lykkes med å bygge videre på både karakterene og grunnhistorien i Millennium-universet.

Mye er ved det gamle: Mikael Blomkvist er like egenrådig i det profesjonelle og like skjødesløs i det private som før. Mens Lisbeth Salander nok en gang er handlekraftig rettferdighetssøker på den ene siden, og dypt hatet hevnobjekt på den andre.

Det blir likevel litt mange politisk korrekte sidehistorier som skal inn her: både tvangsekteskap og æresdrap, kapitalismekritikk og hacking av aksjemarkedet er det blitt plass til. Uten at det egentlig tilfører særlig spenning eller overraskelser hos leseren.

Fått med deg? Terningkast 6 til Jan Kjærstad: Glimrende!

Dessuten gjør Lagercrantz bruk av vel enkle grep for å få historien til å henge sammen. Her der det navn som hviskes frem på dødsleiet, og mange «tilfeldige» sammentreff for øvrig. Han er heller ikke helt fri for sentimentalitet, og slutten av boken trekkes ned av en overdreven dose melodrama.

Men noe skuffelse er boken likevel ikke, dette er helt lødig lesing for den som ennå ikke har fått nok av historien om Lisbeth Salander og Mikael Blomkvist. Stødig oversatt av Elisabeth Bjørnson.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder