GLISER: Jan KJærstad får terningkast 6 for sin nye roman «Berge» - og han jubler litt mens han henger opp klesvasken. Han er på Herføl for å rydde og ordne opp etter familiesommer på hytta.
GLISER: Jan KJærstad får terningkast 6 for sin nye roman «Berge» - og han jubler litt mens han henger opp klesvasken. Han er på Herføl for å rydde og ordne opp etter familiesommer på hytta. Foto: Frode Hansen VG

Jan Kjærstads revansje

BOK

HERFØL (VG) Bare for noen år tilbake trakk Jan Kjærstad seg fra Skavlan, rømte til hytta og vurderte å slutte som forfatter på grunn av én dårlig anmeldelse. Men nå kan han juble over terningkast 6!

Publisert: Oppdatert: 22.08.17 16:33

– Jeg kan ikke få sagt hvor stimulerende det er, sier han om VG-sekseren. Anmelder Sindre Hovdenakk utroper like gjerne romanen Berge til en sikker vinner denne bokhøsten.

Les anmeldelsen her: Glimrende!

Jan Kjærstads reaksjon er lavmælt, han snakker det nesten bort. Tror han ikke på det?

– Dette er den første sekseren jeg har fått i VG siden «Forføreren» (1993). Jeg er nok litt i sjokk, smiler han der han sitter på kjøkkenet i det gamle huset på Hvaler-øya Herføl som er nesten akkurat helt likt som da mormor og morfar bodde der. Moren ble født der, og da VG besøker Kjærstad rett før lanseringen av hans nye roman «Berge», forteller han at dette er hans 64. sommer på hytta. Like mange somre som han er gammel.

Fått med deg? Wassmo-oppfølger: Får jorden til å riste

De siste tiårene har han også skrevet mye her om vinteren. Vært her alene. Omfavnet stillheten. Hørt suset fra havet gjennom furutrærne.

En gang rømte han hit, fra én dårlig anmeldelse og fordi han trakk seg fra TV-programmet Skavlan nært opp mot opptak.

– Ja, jeg gjorde faktisk det. Jeg har pratet med Skavlan om det senere, jeg tror jeg er den eneste. Det var fordi jeg skammet meg over å skulle sitte der og late som ingenting - når jeg egentlig var en elendig forfatter.

Høstens bokombe: Helga Hjorths hevnroman om søsteren Vigdis Hjorth

Vurderte å slutte

Så sterkt gikk den ene slakten innpå ham, selv om den boka også fikk fine anmeldelser.

– Jeg var på nippet til å begynne å se på jobbannonser. Jeg dro ut hit og satte meg og så på havet en hel dag. Dagen etter gikk det bedre, og etterhvert gikk giften ut av kroppen, forteller Kjærstad som igjen kjenner uroligheten og nervøsiteten i kroppen. Han liker ikke lanseringer.

Selger mest: Sjekk hvilken debutroman som går til topps på boklista

– Jeg blir urolig, og det utløser også noen tanker om forfengelighet, enten du vil det eller ei. Det er forstyrrende. Det er samme type nervøsitet som da jeg var 10 år og spilte klassisk piano. Til slutt måtte jeg bare slutte - på grunn av denne nervøsiteten. Jeg gruet meg 24 timer i døgnet.

– Men nå er du 64 år, ikke 10, blir det ikke bedre?

– Jeg kan fortsatt bli like satt ut av spill. Men det jeg vet nå, og som jeg ikke visste i starten av forfatterkarrieren, er at det er mye tilfeldigheter som spiller inn – og jeg har lært meg til å akseptere min egen ubetydelighet i det store perspektivet.

– Du trøster deg med de store ordene?

– Jeg blir mer og mer ydmyk, og jeg har blitt opptatt av darwinisme de siste årene. Jeg har også kommet frem til at den vanskelig lar seg bruke i skjønnlitteraturen, for det er jo ingen lesere som vil lese om at alt er tilfeldig, de vil ha en historie som gir mening, som gir noe – ikke høre at alt som skjer er tilfeldig og at utviklingen ikke har noen hensikt. Det er jo fryktelig, hvem klarer å leve med det?

Kjærstad om «Erobreren»: - Det er mye jeg savner

I «Berge» skriver han om tre personer som på hver sin måte får tilværelsen virvlet opp av et grusomt drap på fem personer på en hytte i skogen. Blant de drepte er Arbeiderpartikjempen Arve Storefjeld, hans kone og AUF-datter. Terroralarmen går, samfunnet går inn i kollektiv sorg og rystelse - og massemedia er naturlig nok spekket med katastrofen. Romanen er full av 22. juli-assosiasjoner, uten at det handler om 22. juli. Det handler om 23. august 2008 – flere år før Anders Behring Breivik forårsaket et før og etter i Norge.

Leseren er viktig

– Jeg tror det er avgjørende å si at leseren er viktig her, at det er leseren som leser inn disse assosiasjonene til 22. juli.

– Men du har lagt inn alle disse assosiasjonene selv – bevisst?

– Jo, men ikke bare 22. juli. Det kan være andre slike kriser, sånn som Kennedy-attentatet, Palme-drapet, 11. september, Orderud-saken, hendelser som får en hel nasjon til å snakke om det lenge etterpå. Hendelser som utløser et traume, et åpent sår. Men jeg har også bevisst langt inn ting som gjør at det ikke skal ligne helt. Det er fiksjon dette, sier Kjærstad som i tillegg til å beskrive hva som skjer med sine tre personer, ville beskrive de tankemønstrene, den mentalitetetsforandringen, slike hendelser skaper.

Helt ekte spenning: Jonas Bonniers roman om Helikopterranet

I 2013 kom han med essaysamlingen «Menneskets vidde» som også inneholdt fire tekster skrevet etter 22. juli. Han uttalte i den forbindelse at det vil komme flere romaner om 22. juli. De har latt vente på seg, så er «Berge» er resultat av at Kjærstad tar saken i egne hender?

– Jo, kanskje. Men jeg har ikke kunnet skrive en én-til-én-roman om 22. juli, det ville ha vært fryktelig krevende, sier Kjærstad som ikke vet hvilke reaksjoner som vil komme.

– Jeg håper at jeg med min vinkling ikke tråkker på mennesker som har det vondt. Og jeg lurer jo litt på hva en leser som Jonas Gahr Støre vil synes om boken. Det er en del tanker om sosialdemokratiet flettet inn. Ellers kan det være vondt å se at også tilfeldigheter spiller inn når det gjelder slike hendelser, ikke bare når vi skal forklare hvordan vi møtte kjæresten. I alle hendelser er det innslag av tilfeldigheter, og den dypeste grunn til at vi aldri kan bli trygge, ligger i mennesket selv. Mennesket er i stand til alt, sier Kjærstad.

Drikker bare sprit

Det er likevel mye glede i romanen: for eksempel kjærligheten til Oslo, skogen - og cocktails. Tre ting Kjærstad også elsker.

– Jeg er jo allergisk mot øl og vin, og drikker ingenting som har under 40 prosent alkohol. Jeg er veldig mye i skogen, og i sommer har jeg prøvd å vise barna at det går an å sove i telt - de fikk jo nærmest sjokk, sier Kjærstad.

De to yngste døtrene skal nå opp i 7. og 8. klasse.

– Med de første to var det bare gøy å se at de ble større, men nå er det vemodig. Jeg ser de vokser og blir minnet på at klokka tikker. Jeg har kommet opp i en alder der man opplever at venner forlater en, og man kjenner på livets urettferdighet. Men den fineste terapi for alt er et hvitt ark og tanken på at det skal fylles med ord, sier Kjærstad og reiser seg. Han prater høyt om fyllepenn med gullsplitt, blyanter om ikke finnes lenger, tømrerblyanter som må kvesses med kniv - og henter sin faste spisse følgesvenn de siste fem årene. En sølvfarget Blackwing 602:

– Denne blyanten er den mest mytiske blyanten som finnes, den er så genial. Se, den ruller ikke en gang på bordet. Den er myk, ikke for hard. Jeg har skrevet mye av «Berge» med den, og du får ikke skrivesperre når du har en sånn blyant. Sånne ting! Det er terapi for meg.

Fortsatt ferie? Her er 10 perfekte sommerbøker!

Her kan du lese mer om