Knivskarp spenning! Bokanmeldelse: Jo Nesbø: «Kniv»
«Kniv» biter ikke helt til å begynne med. Men det kvesser seg kraftig til etterhvert.
Varslet er gitt allerede før boken kommer ut: Det går dårlig med Harry Hole nå. Skikkelig dårlig.
Jo Nesbø: - Alt er rævva, og når du ikke tror at det kan bli verre, da går det virkelig til helvete
Selvfølgelig handler det om engler og demoner også denne gangen. Engelen er Rakel, hans livs kjærlighet. Og demonen heter Jim Beam. Eller et hvilket som helst destillert navn Kong Alkohol velger å bruke for anledningen.
Harry Hole kan ikke ha et samliv med både engler og demoner på en gang. Han må velge, og han velger feil. Igjen og igjen.
I utgangspunktet klamrer han seg fast til et tilsynelatende organisert liv, tilbake i den gamle leiegården sin og grundig parkert på sidelinjen i Oslo Politikammer med arbeidsoppgaver på betjent 1-nivå.
Men han har i det minste en jobb, selv om det meste annet er i ferd med å gå til helvete. Og gapet åpner seg for alvor når Harry opplever et tap som truer med å knekke ham fullstendig.
Jo Nesbø: – Jeg lever på overtid
Uten å røpe altfor mye, så kan man trygt si at Harry Hole har et personlig motiv i sin totalt ureglementerte jakt på en drapsmann som har tatt fra ham det nærmeste han noen gang har kommet en mening med livet.
Men Harrys problem er at han ikke helt får plassert verken seg selv eller andre på riktig plass i bildet av hva som har skjedd. Det er for mange elementer, men for få åpenbare motiver, og det blir ikke bedre av at hans egen hukommelse og deduktive evner er gjennomhullet av blackouts og tåkelagt av sprit.
Fått med deg? Hun er Norges nye krim-stjerneskudd
Derfor skal leseren og Harry Hole gjennom en sann labyrint av blindganger og avveier, før det er mulig å se et lysglimt i enden av tunnelen.
Bare sakte, virkelig sakte, sys handlingstråder og motivrekker sammen. Det er her, mot slutten av boken, at Jo Nesbø viser seg som en mesterskredder innenfor krimkonfeksjonen. Eller for å bruke en kanskje mer nærliggende metafor: Nesbøs litterære overganger sitter som en velkomponert poplåt.
Lest? Jo Nesbø: – Jepp, jeg er stinkende rik (VG+)
Før det har det riktignok vært en del transportetapper underveis. Det havarerte forholdet mellom Harry og Rakel blir i overkant melodramatisk skildret, og det blir litt vel mange obligatoriske stopp innom byens brune kneiper før vi virkelig kommer i gang.
BAKGRUNN: 20 år med Harry Hole!
Persongalleriet er tett besatt som vanlig. Både velkjente og nye skikkelser dukker opp, og flere av dem – som Kripos-etterforsker Sung-min Larsen – møter jeg gjerne igjen ved en senere anledning.
Litterært sett er det mest interessante med «Kniv» at Nesbø her går vekk fra de mest grafiske, noen vil mene overdrevne, volds- og actionscenene som har preget tidligere Harry Hole-bøker. Riktignok er den ytre spenningen godt ivaretatt også nå, men samtidig handler det vel så mye om drapsmannspsykologi og gjerningsmannsprofil, og om å forstå både andres og egne motiver.
Lest? Derfor går ikke Jo Nesbø til Stordalens forlag
Men ingen slipper unna hevnen, og den kommer i form av en kule med navnet ditt på.
Når vi forlater Harry Hole på bokens aller siste side, er det mulig å skimte et forsonende skjær et sted der bak blodtåka. Vi får se, tipper han som vanlig er tilbake om to år.
Anmeldt av: Sindre Hovdenakk
