HØR OSS!: «Third Culture Kids» inneholder 30 tekster om hvordan det er å vokse opp mellom ulike kulturer i Norge.

HØR OSS!: «Third Culture Kids» inneholder 30 tekster om hvordan det er å vokse opp mellom ulike kulturer i Norge. Foto: Michael «Akam1k3» Angeles

Tredjekulturmønstring! Bokanmeldelse: Aon Raza Naqvi (red.) – «Third Culture Kids»

VG:s terninger viser 5 prikker

Generasjon Karpe overbeviser med en sterk kollektiv selvbiografi fra det moderne Norge.

Man kan – og bør nok – si mye om den norske diskusjonen om innvandring og flerkultur, der den flyter avgårde med mistenkeliggjøring og no-platforming på den ene siden og bevisste misforståelser, frykt og utilslørt rasisme på den andre. Men hvem orker egentlig å senke seg ned i den gørra?

Zeshan Shakar om «Tante Ulrikkes vei»-suksessen: - Jeg ble helt kjørt mentalt

Jo, det gjør Aon Raza Naqvi, trolig kjent for enkelte som programleder i P3-serien «BroShow». I antologien «Third Culture Kids» har han samlet i underkant av 30 fortrinnsvis unge og urbane stemmer til å formulere sine erfaringer med å vokse opp i skvis mellom kulturer – og slik bidra til å løfte samtalen om hva det vil si å være norsk.

De fleste av bidragsyterne har valgt en personlig, essayistisk form, med drypp av poesi, kortprosa og grafiske fortellinger underveis. Resultatet er – i tråd med den uttrykte intensjonen – både en håndbok, en kollektiv selvbiografi og en plattform.

Flere av de lengste tekstene er også blant de beste. Komiker Jonis Josef befester sin posisjon som varm og vittig konge av Gulset i «Verdens verste beste land», en ellevilt underholdende skildring fra Skien og Somalia. Leo Ajkic skriver klokt og våkent om identitet, med et perspektiv som løfter problemstillingen ut av vår hjemlige andedam.

les også

Jonis Josef: – Løy meg inn på drømmescenen

Pluss content

Aller hardest treffer imidlertid Arif Salum med «Psykiske krigssoner», der et stort fortellertalent får utfolde seg med full kraft. Han skriver usentimentalt om å ikke bli invitert til middagsbordet hjemme hos familien til Ørjan og nøkternt om å vokse opp i et miljø med en overhengende trussel om vold og fare. Som han selv formulerer det: «Det vi var stolte over på Skullerud, var at én som het Emanuel dunka så hardt at han rev ned kurven».

les også

Rapperen Arif i uvanlig samarbeid

Det er en hel del annet gull her, som Chirag Patels hymne til sine foreldre, de kontante diktene til talentet Sarah Zahid og Marta Tveits skjønnlitterært anlagte skildring av et rottehull i London. Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnams barndomsskildring er på sin side vond lesning, som kulminerer med et meget forløsende knyttneveslag.

Fått med deg? Instagram-poet selger mest bøker i Norge

Det finnes imidlertid ting å pirke på også. Flere av tekstene slutter før de kommer ordentlig i gang, deriblant Mohammed Fadlabis lovende anslag om «fødselslotteriet». Utvalget av skribenter kunne med fordel favnet enda bredere – bykjernen i Oslo er særdeles godt representert her, og flere perspektiver utenfra savnes tidvis.

Men boken er – rent helhetlig – større og viktigere enn disse innvendingene. Den er først og fremst en rik påminnelse om hva vi har til felles, ikke hva som skiller oss. Med Leo Ajkic sine ord: «Kall meg norsk-bosnisk, bosnisk-norsk, bergenser, whatever. De som får problemer, er de som tror de må velge én side.»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder