Leseren mister nesten pusten! Bokanmeldelse: Nina Grünfeld: «Frida. Min ukjente farmors krig»
Hun var alltid i politiets søkelys, jaget i by etter by, prostituert i 15 år. Hun ble drept og forsvant. Nå er Frida Grünfeld løftet fram for all ettertid, i en bok som forteller europeisk historie av sjeldent merke.
Å lese Nina Grünfelds bok ble en overraskelse. Den er hypet voldsomt som historien om farmor, hun som måtte gi fra sin en uke gamle sønn Berthold Grünfeld, den senere kjente psykiateren, som lette forgjeves etter sin mor, dokumentert i film av datteren, filmskaperen Nina Grünfeld.
Bakgrunn: Filmet sin far i døden
Men boken starter så lavmælt at leseren virkelig må sitte helt stille. Som i en god dreiebok vikles det ut hvordan Nina Grünfeld etter tiårs leting finner sin farmor, via krumspring fylt av kunnskap, skarpe observasjoner og sting i språket.
Boken formidler jødisk livsform i landsbygda Lelesz i det østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet, der Frida ble født i 1908. Her lærer vi om alle de jødiske kulturelle og religiøse ritualene med navn, her formidles kjærlig en verden av i går.
Her skildres de politiske tumultene mot det som ble Tsjekkoslovakia. Frida Grünfeld virvles inn i en spionsak, forfølges av etterretningspolitiet og en rekke politikontorer – for overtredelser livet igjennom. Frida ble gravid og fødte sin lille sønn i 1932, stakk av fra løftet om å betale til en fosterfamilie og jages videre mens hun livnærte seg som omflakkende prostituert.
Her skildres nazismens framvekst, Holocaust nedenfra, og innenfra, og direkte – så leseren nesten mister pusten. Ikke minst har Nina Grünfeld gravd fram sosialhistorie man sjelden leser om.
Unikt fra innsiden av Auschwitz - ondskapens kladdebok
Frida var i det tsjekkoslovakiske maktapparatet sett på som både jødisk og ungarsk minoritet, samtidig som hun var annenrangs borger som kvinne, forsterket av et aktivt og åpent liv som prostituert. «Horer som henne var overhodet ikke til å stole på», skriver Nina Grünfeld som uten blygsel skriver om seksualitet, kjønnssykdommer og følger temaet helt fram til bordellet i Auschwitz-Birkenau i 1944. Frida endte som slavearbeider, gasset i hjel i Mittwerda 6. april 1945.
Sjekk ut ny spennende norsk forfatter: Noe helt for seg selv
Nina Grünfeld forfølger blindspor, lokale arkiver var lut lei alle som lette etter familie. Så falt Muren og digitalisering av kilder lettet arbeidet. Boken er skapt fra et vell av arkiver og rik litteratur – Frida var en gatekriminell som trigget politiets rapportevner.
Harmdirrende oppgjør! Tore Rem, Espen Søbye og Kjartan Fløgstad: «På æren løs. Krigen, litteraturen og Æresretten»
Det er et savn i blant at Nina Grünfeld ikke har brukt fotnoter, men det har gitt henne rom til å tenke høyt og dikte litt, om hva Frida kan ha tenkt og gjort. Et sted spekulerer hun nok, eller er det ønsketenkning, at Frida må ha tenkt på sin bortsatte sønn hele tiden. Det er den såre familiehistorien.
Et sted heter det i politiets straffedomstol i Bratislava: «Frieda Grünfeldová er på frifot». Nina Grünfeld har uendelige mengder dokumentasjon – gjennom alle politikamrene som ble sysselsatt for å kontrollere henne – på farmorens selvstendighet, temperament, frivolitet, hennes personlig krig på gata i Sentral-Europa.
Sannelig er Frida Grünfeld befridd, hun er satt fri. Og sønnen Berthold nikker helt sikkert fra et sted og sier: ja, nå er hun på frifot.
Anmeldt av: Guri Hjeltnes
Anmelderen sitter i Stiftelsen Fritt Ords styre som har bevilget prosjektstøtte til forfatteren. Fritt Ord har ingen innflytelse på utviklingen og resultatet av de bøker stiftelsen gir støtte.
