Intenst spennende thriller. Bokanmeldelse: Romy Hausmann: «Elskede barn»

Tyske Romy Hausmann utforsker traumer og familiebånd i denne intenst spennende thrillerdebuten. 

«Elskede barn» er allerede en suksess. I 45 uker har den ligget på den tyske bestselgerlisten og solgt over 250.000 eksemplarer. Boken er solgt til 19 land og skal bli TV-serie.

Det er ingenting som tyder på at markedet begynner å gå lei av psykologiske thrillere, selv om listen over utgivelser begynner å bli lang. Historieelementene blir også gjenbrukt, i ulike varianter.

Den grunnleggende ideen i «Elskede barn» er heller ikke spesielt original, men gjennomføringen er så vellykket at selv en som kjenner sjangeren godt lot seg overraske:

Jeg har ikke blitt så grepet av en thriller siden jeg leste «Harpiks» av danske Ane Riel.

Les anmeldelsen her: Uhyggelig god thriller

I likhet med Riels prisbelønte thriller, har «Elskede barn» en ung jente som en av fortellerstemmene. Skildringene av Hannah er mesterlig gjort, og hjerteskjærende og nifse.

Sammen med lillebroren Jonathan, har Hannah vokst opp i fangenskap. Den lille hytta i skogen er hele deres verden og alt de kjenner til.  Da de en dag slipper ut, blir de en sensasjon i pressen. Er kvinnen, som de kaller mor, Lena Beck - som forsvant sporløst fra München for 23 år siden? Mer skal ikke sies om handlingen, da deler av historiens styrke ligger i de mange overraskende vendepunktene som Hausmann turnerer på imponerende vis.

Allerede fra første setning fanges leseren inn i en til tider klaustrofobisk thriller.

Gjennom ulike avisartikler og tilbakeblikk får vi en gradvis forståelse for hva som kan ha skjedd. Boken er like mye et kriminalmysterium som den er en thriller. Hausmanns stålkontroll på dramaturgien sammen med en utpreget bruk av cliffhangers, vellykket porsjonering av avsløringer og karakterer, som alle fremstår som upålitelige, gjør dette til en bok det er vanskelig å legge bort. Godt hjulpet av oversetter Rune R. Moens evne til å få frem intensiteten i språket og karakterenes egenart.

Men Hausmann styrer ikke unna alle klisjeer, og troverdigheten faller noe mot slutten.

Som journalist har Hausmann skrevet om mennesker som har opplevd overgrep og vold. Det bærer boken preg av. Hun skriver troverdig om traumer og hva de kan gjøre med et menneske. Det er vanskelig ikke å trekke assosiasjoner til kidnappingssaker fra virkeligheten, som Elizabeth Fritzl og Natasha Kampusch.

Thrilleren utforsker også hvordan man overlever når man er sperret inne av synlige eller usynlige stengsler. Gjennom Lenas foreldre retter Hausmann et kritisk blikk på pressens grafsing i sensasjonelle kriminalsaker. Familiebånd er et annet viktig fokus.

Historien i «Elskede barn» er like grusom som den er håpefull, og viser at selv på de mørkeste steder kan det finnes streif av lys og medmenneskelighet.

En meget god og oppslukende psykologisk thrillerdebut som skaper store forventninger til Hausmanns neste thriller.

Anmeldt av: Elin Brend Bjørhei