En litterær triumf! Bokanmeldelse: Rachel Cusk: «Kudos»

Rachel Cusk (52) har skrevet en bemerkelsesverdig romantrilogi med potensial til å bli en moderne klassiker. Kudos!

Med utgivelsen av «Kudos» har Rachel Cusk fullført sin dypt originale og høyst lesverdige trilogi om forfatteren Faye. La det være sagt med én gang: Dette er storartet litteratur, der form og innhold går opp i en høyere enhet og skaper sine egne estetiske lover og regler.

Fått med deg? Kronprinsesse Mette-Marit tar T-banen

Den ytre handlingen i de tre romanene, er helt minimal og så nedstrippet at den nesten kan oppsummeres med fire ord: Forfatter lytter til folk.

I «Omriss» (første bok) er hun i Athen for å holde et skrivekurs, i «Transitt» (andre bok) pusser hun opp et hus i London etter en skilsmisse og i den siste og avsluttende boken i romantrilogien, «Kudos», er hun igjen på reise, denne gang for å delta på en litteraturfestival i en ikke navngitt by sør i Europa.

Hvis dette høres dønn kjedelig og banalt ut, tro om igjen. Cusks lille genistrek er nemlig å la folkene Faye møter på sin vei, komme til orde og stå for mesteparten av taletiden.

«Jeg hadde (...) funnet ut mer ved å lytte enn jeg noen gang hadde trodd var mulig», sier Faye et sted i «Transitt», og denne innsikten oppsummerer hele Cusks «metode».

Denne nærmest sokratiske lyttingen til andres livshistorier og den sparsommelige ytre handlingen, minner på sett og vis om Richard Linklaters filmtrilogi med Ethan Hawke og Julie Delpy som vandrer gatelangs og snakker seg inn i hverandres liv. Den store forskjellen er at Faye sjelden er konfronterende i møte med «den andre», men heller fungerer som en katalysator for deres fortellinger om seg selv.

En morsom observasjon er at Fayes navn bare nevnes én gang i hver av de tre bøkene, liksom for å understreke den beskjedne rollen hun inntar.

Det disse destillerte samtalene muliggjør, er innblikk i en rekke ulike og aktuelle livsproblemer. Cusk fremstår som en uhyre skarp observatør som har funnet en måte å skrive virkelighetsnært og delvis selvbiografisk på, uten å bli verken navlebeskuende eller privat.

Tematisk er dette rike bøker, som spenner over et stort antall temaer, fra forskjeller mellom kvinner og menn, litteraturbransjen, morsrollen, «født sånn eller blitt sånn», skilsmisse og Brexit, for å nevne noe, og det bare i «Kudos».

Mer terningkast 6: Sprelsk og underholdende fra Patrick Melrose-forfatteren

Boken gir leseren mye å tenke videre på i etterkant, og gullkornene er mange: «Vi forleggere (...) handler ut fra antakelsen om at ingen er opptatt av bøker, mens de som lager cornflakes, overbeviser alle om at verden trenger cornflakes akkurat slik den trenger at solen står opp hver morgen.»

Skulle jeg komme med en innvending, måtte det nesten være at forfatteren hovedsakelig treffer folk fra det samme sosiale og kulturelle sjiktet som henne selv, riktignok med noen unntak. Trilogien om Faye passer om mulig ikke lesere med forventninger til plott og tradisjonell spenning. Er du derimot på utkikk etter bøker som fortjener merkelappen «til å bli klokere av», kommer jeg knapt på et finere nyere eksempel.

Konklusjonen er derfor enkel: Kudos til Rachel Cusk og hennes oversetter Agnete Øye!

Anmeldt av: Gabriel Michael Vosgraff Moro