Grøssende godt comeback fra American Psycho-forfatteren

Bret Easton Ellis (58) kan fremdeles trigge brekningsrefleksen, men er langt mer vemodig og sårbar i sin første nye roman på tretten år.

Så er han endelig tilbake, Bret Easton Ellis, etter tretten års stillhet som skjønnlitterær forfatter.

Ikke slik å forstå at han har ligget på latsiden. Han har skrevet filmmanus, en essaysamling og spilt inn The Bret Easton Ellis podkast, der årets roman «Skår» – eller «The Shards» – først ble sluppet som en lydbokserie lest av forfatteren.

Ellis var bare 21 år gammel da han i 1985 debuterte med romanen «Less Than Zero». En bok som katapulterte forfatteren til berømmelse med merkelappen «stemmen til en ny generasjon».

Men det var med sin tredje roman, horror-satiren «American Psycho», at han virkelig ble et fenomen.

Toneangivende kritikere slaktet den og Ellis ble kansellert før «cancel culture» i det hele tatt var et begrep.

I dag er «American Psycho» en populærkulturell klassiker, ikke minst takket være populariteten romanen fikk etter at Christian Bale spilte hovedrollen som Patrick Bateman i filmversjonen.

«Skår» kombinerer på sett og vis det Ellis kan best: Ungdommer i fri flyt og seriemordere.

Bokelsker? Få med deg flere anmeldelser og boknyheter her!

Det handler om drømmer, vennskap, sex, begjær og dop i et hvitt privilegert miljø uten tilstedeværende voksne. Og så handler det om uhyggen som rammer en vennegjeng når en seriemorder tilsynelatende er på ferde i nabolaget.

Fortelleren i «Skår» heter Bret Easton Ellis, som i retrospektiv ser tilbake på høsten 1981 da han var 17 år og avgangselev ved den fjonge privatskolen The Buckley School vest i Los Angeles.

Vi befinner oss på solsiden av L.A., omgitt av luksuriøse hus i Beverly Hills, palmer, svømmebasseng og ofte mer overflate enn substans. Bilene er lekre og menneskene vakre. Musikk strømmer fra stereoanlegget i kabrioleten eller en walkman.

Det er ikke første gang Ellis iscenesetter seg selv i fiksjonsform, likevel måtte jeg sjekke om det faktisk var en seriemorder kalt Tråleren på ferde i Los Angeles i tidsrommet romanen dekker.

Det var det ikke.

Et sentralt tema i «Skår», er Brets seksuelle oppvåkning. For selv om han er sammen med skolens deiligste jente, Debbie, datteren til en styrtrik filmprodusert, er det gutter Bret begjærer. Romanen skildrer med stor overbevisning det mannlige blikket på andre menn.

Les også

Bokanmeldelse: Smart thriller

Hva ligger bak et drap? Denne originale thrilleren forsøker å gi noen av svarene.

Sexscener er det mange av, men også regelrette overgrep. «Metoo» fantes ikke i 1981, hverken for kvinner eller menn, og skal vi tro Ellis, var det kanskje like greit.

At Ellis kan bli guffen, bør ikke komme som noen overraskelse. Han liker fremdeles å provosere.

Likevel oppleves romanen sjelden som spekulativ, heller en anelse vemodig. Det er som om den eldre Bret ser tilbake på en tid der alt fremdeles lå åpent og livet var på sitt mest intense, men samtidig sårbare.

Dessverre er ikke oversettelsen plettfri. Hvorfor skrive «dongeribukser» når «jeans» brukes i originalen? Hvorfor oversette «Quid pro quo» til «Ytelse mot ytelse»?

Og setninger som denne lugger på norsk: «Dette var bare et segment av hvor miljøet vårt var på vei i den perioden av sin eksistens.»

«Skår» er uansett en givende leseopplevelse, båret frem av Bret Easton Ellis' troverdige tidsbilde og egenrådige blikk. Det er en oppvekstroman, en thriller og en slags fordreid selvbiografi.

Ikke av hele forfatterens speilbilde, men et skår av den.

Anmeldt av: Gabriel Michael Vosgraff Moro