UNDERHOLDENDE: Superlativene denne boken har høstet internasjonalt er mange, og nå er det Norges sin tur for denne leksjonen i underholdning og opprør fra Bonnie Garmus (65).

Ellevill, morsom og humørfylt roman med brodd

Debutanten Bonnie Garmus omskaper kjemi til en heidundrende frigjøringskamp i en morsom og humørfylt roman, med atskillig brodd.

Publisert:
VG:s terninger viser 5 prikker

Den amerikanske tekstforfatteren Bonnie Garmus, nå bosatt i London, nådde bestselgerlistene umiddelbart i vår med denne elleville historien.

Det handler om Elizabeth Zott, kjemiker og vitenskapskvinne på sin hals. Hun kjemper motstrøms i en akademisk verden med seksuell trakassering, tilsidesettelse, rapping av forskningsresultater.

Det er menn som er noe i akademia, kvinner er ingenting.

Vi er i 1960-årene i California, og Elizabeth er blitt alenemor og arbeidsløs og tar et engasjement på Lokal-TV for å betale regningene – og for å «lære nasjonen å lage mat».

Hun ble kastet ut av forskningsinstituttet der hun og hennes kjære Calvin Evans arbeidet, levde og åndet for kjemiske prosesser og gåter. Calvin var en begavelse, nominert til Nobelprisen, og så med stor respekt på Elizabeths åpenbare forskningstalent. Mens kollegene rundt dem, flest menn, så ned på Elizabeth.

Da Calvin dør, vrakes hun som gravid ugift kvinne.

Men Elizabeth kan lage mat, lager de fantastiske matpakker til datteren Mad(eline) med små lapper i matboksen, som «Spill ball i friminuttene, men la ikke guttene vinne automatisk».

Hun bruker fire måneder på å bygge opp kjøkkenet til et laboratorium, og hjemmet får en finurlig romaskin – for Calvin var roer – i det hele et herlig sammensurium. Og med hunden «Halv syv» – som stadig forstår flere ord og vokter den lille familien.

OM FORFATTEREN: Bonnie Garmus arbeider som tekstforfatter og kreativ leder, hun er også langdistansesvømmer, roer og mor til to døtre. Hun kommer fra Seattle, og bor nå i London sammen med sin ektemann og en hund ved navn 99.

Hun inntar programmet «Aftens klokken atten» med vernebriller på hodet, bak venstre øre en nummer to-blyant og reagensrør i hånden – en krysning av stuepike og bombeekspert.

Hun lytter ikke til programskaperne og leser ikke opp de trivielle småpludrende tekstplakatene. Hun dundrer på med faglig språk – KCTV sier hun om eddik.

Men filosofien er enkel: «Hver ettermiddag fra mandag til fredag skal vi lage middag sammen» og signaturreplikken til sist er: «Barn, dekk bordet. Mor trenger en stund for seg selv».

Foran TV-skjermene sitter kvinner og familier fjetret, telefonene strømmer på med spørsmål, og publikum i salen utfordres og inspireres av Elizabeths direkte tale. Programmet blir en nasjonal suksess, også nasjonalt, visepresident Lyndon B. Johnson reklamerer for henne.

Romanen er lettlest og fascinerende, i et språk godt fanget inn og oversatt av Kurt Hanssen, med især gode, morsomme og talende dialoger og replikkvekslinger.

Les også

Terningkast 6: Vidunderlig og storslagen roman

Dette er et storslagent epos fra norske Ingeborg Arvola.

Personalgalleriet er stort og mangslungent, med i overkant overtydelige bad guys og andre good girls – som et unikum av en kvinnelig nabo.

Og ikke minst legges det ut en lang rekke tråder til Calvins og Elizabeths egne havarerte og ødelagte familier, som nøstes opp av en geskjeftig datter, en vennlig prest og mange flere – til en slags happy end.

«Leksjoner i god kjemi» er på et vis en skikkelig underholdningsroman, men med betydelig alvor.

Sterkest inntrykk gjør de skarpe skildringene av kjønnsdiskriminering og manglende respekt for kvinners evner og talent i forskningsmiljøer og et forstokket amerikanske samfunn.

Her makter Bonnie Garmus å skape en «alminnelig» ualminnelig kvinneskikkelse som bryter konvensjoner, går på tvers og får gjennomslag. På et vis er romanen en leksjon i opprør.

Anmeldt av: Guri Hjeltnes

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no