SOMMERSATSNING: Den amerikanske forfatteren Mary Lynn Bracht har skrevet boken Gyldendal satser på i sommer. Forfatteren er dratt frem av The Guardian som en av de nye forfatternavnene man bør merke seg i 2018 - og kommer på Oslobesøk i neste uke. Foto: Tim Hall

Bokanmeldelse: Mary Lynn Bracht: «Hvit krysantemum»

4 av 6

Mary Lynn Bracht besøkte den sørkoreanske byen moren vokste opp i - og ble så inspirert at hun skrev denne debutromanen som er litt av en fortelling.

Storesøster Hana redder lillesøster Emi fra japanernes vold. Hun lar seg frakte bort av tre soldater uten en lyd, for at lillesøsteren skal bli spart. Resten av livet sliter lillesøsteren med skyld. Det er sannelig litt av en fortelling som brettes ut i debutromanen til Mary Lynn Bracht, amerikaner med koreansk familiebakgrunn.

Hun løfter frem historien om de såkalte trøstekvinnene – koreanske kvinner som ble brutalt tatt til fange som sexslaver av japanerne under 2. verdenskrig og voldtatt, misbrukt og herset med – plassert i bordeller eller andre steder, der japanske soldater og offiserer kunne forsyne seg av kvinner og misbruke dem etter forgodtbefinnende.

Fått med deg? Ypperlig viking-roman - terningkast 6

les også

Norsk psykolog med stjernekontrakt med Jo Nesbøs agenter

Noen får 30 minutter, andre en time med dem – og behandlingen av kvinnene er grov og grufull. Et hovedgrep er at leseren følger to vekslende tidslinjer: Storesøster Hanas fangenskap og mishandling i Korea i 1943 og lillesøster Emi, som i Sør-Korea i 2011 sliter med minnene hun har fortrengt, og til sist forsøker å finne ut hva som skjedde med Hana.

Forfatteren av «Dødevaskeren»: - Jeg risikerer mitt liv

Boken lanseres i store bokstaver internasjonalt, og er på mange vis en liten pageturner. Det er et sug over det dramatiske stoffet, og det er en lettlest bok i en tilgjengelig oversettelse av Guro Dimmen. Om det er en og annen omstendelig vending, skyldes det trolig forfatteren som ennå ikke helt har funnet formen. Det som bærer boken er det historiske stoffet, mer enn de litterære kvalitetene.

Lest? Nå kommer boken om Gunhild Stordalen

Det er storesøster Hanas historie som sitter best og fengsler leseren. Familien bor i en knøttliten landsby sør på øya Jeju, og Hana og moren er haenyeo – havets kvinner. Havets kvinner brødfør familiene ved å dykke, dypt ned i det mørkeste og kaldeste dyp. Det er kvinnearbeid som har århundrelange tradisjoner og har gitt kvinnene en selvstendighet – de skjærer løs øresnegler og annen fangst som de selger på markedet. Men så blir 16 år gamle Hana tatt av japanerne, offiseren Morimoto kaprer henne og vil ha henne først, og så bærer ferden videre til bordell, der hun forsøker å flykte.

Roman til sommeren? Panegyriske anmeldelser til Kim Leine

Tidsbildene fra verdenskrigens brutalitet og overgrepene mot kvinnene er på mange måter imponerende researchet, og de er smertelig lesning. Og det er noe, forstå meg rett, spektakulært over ferden Hana tvinges ut på, som sjelden er omtalt og beskrevet.

Fortellingen om lillesøster Emi framstår mindre forløst. Emi ble også en dykkende havkvinne, i et fellesskap. Men Emi har lukket minnet om Hana inne, ikke fortalt sine barn, og da hun til sist reiser til sine barn i Seoul og tvinges til å fortelle om søsteren og hva som skjedde, er det nesten for sent – både for familien og for leseren.

Hvordan det bærer av sted og ender, må leseren selv oppleve i en bok som definitivt er verdt å lese.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder