ROMANDEBUTANT: Anita Krohn Traaseth (f. 1971) var administrerende direktør i Innovasjon Norge og Hewlett-Packard Norge, og nå har hun skrevet sin første roman. Foto: Odin Jæger

«Burde ikke skrevet roman»: Bokanmeldelse Anita Krohn Traaseth - «Kamel uten filter»

VG:s terninger viser 3 prikker

Tidligere næringslivsleder Anita Krohn Traaseth har valgt romanen for å få frem budskapet denne gangen. Det burde hun ikke ha gjort.

For som roman lykkes ikke denne boken helt.

Anita Krohn Traaseths romandebut «Kamel uten filter» tar for seg en kvinnes fall som leder. Hovedpersonen er 52 år gamle Hilde Skjæret som har mistet jobben som kommunaldirektør i Oslo kommune etter bare ti måneder. Mediene kaller henne «Feilskjæret» og Hilde kjenner på en voldsom skam. Hun røyker camel-sigaretter og frykter for det fem år gamle ekteskapet med Oskar.

Les Krohn Traaseths egen historie: Trener aldri og røyker fremdeles

Anita Krohn Traaseth har ledet flere bedrifter og gjennomført tøffe nedbemanninger. Hun har også utgitt boken «Godt nok for de svina» i 2014. Den handlet om hennes vei til lederskap, og om lederrollen generelt, og ble en bestselger. Hun har uttalt at hun planla å skrive en sakprosabok om omstilling og endringsprosesser i offentlig sektor denne gangen, før hun falt ned på å benytte stoffet som underlag for en roman.

Bakgrunn: Tok pause etter alt bråket i Innovasjon Norge

Det var ikke et godt valg.

Temaene hun tar for seg er viktige og forståvidt interessant lesning: Som skildringene av skjult maktspill, hvor alene man kan stå på toppen og at veien fra himmel til helvete ikke er lang. Det samme er budskapet om at ledere kan finne mye nyttig i Ibsen, men når det serveres gjennom lange forelesningsmonologer, blir det ikke god fiksjon av det.

Handlingen i boken sentreres rundt et masterprogram på Universitetet i Oslo, «Makt og Verdighet», som Hilde deltar på. I auditoriet sitter også journalisten Brage, en av dem som bidro til Hildes fall. Brage hadde håpet å vinne Gullgraverprisen for sakene, men istedet fikk han fyken og måtte flytte inn på sønnens gjesteværelse. Mens foreleserne doserer går Hilde og Brages tanker tilbake i tid, og leseren får et innblikk i hendelsene og valgene som førte til at de begge falt. Jeg skriver innblikk for her beveger vi oss for det meste på overflaten.

les også

Elisabeth Nordeng om bruddet med prinsesse Märtha: – Har gruet meg til å fortelle

Brage fremstilles som en ensidig karikatur på journalisten som er villig til å ta i bruk alle midler for å få et godt oppslag. Hilde vekker heller ikke mye sympati, med noen få unntak. Beskrivelsene av et ektepar som har sluttet å oppsøke hverandres rom, er såre og fortettede.

Krohn Traaseth har også et godt blikk for menneskelige relasjoner og dynamikk, men blir for fokusert på å få frem budskapet om ledelse på bekostning av det egentlige dramaet i historien: Hildes forhold til seg selv og andre og samlivet med ektemannen Oskar. Slutten er på den ene siden forutsigbar og klisjeaktig, samtidig som den mangler en troverdig oppbygging.

Dette kunne blitt en interessant samlivsroman som viser de menneskelige konsekvensene av omstilling og nedbemanning, samt hvor sårbare kvinner er og hvor viktig det er at vi står opp for vår verdighet, men det leseren får servert er en schizofren tekst som ikke greier å berøre fordi Krohn Traaseth ikke kommer på innsiden av karakterene. 

Det som gjør meg irritert er at det virker som om ingen har lest korrektur. Har Aschehoug forlag hatt hastverk med å slippe boken? Jeg talte for mange skrivefeil, og det er rett og slett for sløvt.

«Kamel uten filter» viser en forfatter som har en god penn, men oppbyggingen av denne historien gjør at det ikke kommer godt nok frem. 

Anmeldt av: Elin Brend Bjørhei

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder