OFRER ALT: Unni Lindell (62) skriver seg «helt ned» i arbeidet med en ny bok. Da hun skrev «Dronen», som nå er kåret til den beste kriminalromanen i 2018, gikk hun ikke ut på åtte måneder - og fikk beskjed av legen om at hun «sitter seg ihjel». Foto: Gisle Oddstad

Unni Lindell om krimdronninglivet: Bor ikke med mannen, lever på brødskiver, går ikke ut

Unni Lindell (62) fikk torsdag Rivertonprisen for andre gang - 20 år etter at hun vant den første gang. For å beholde sin posisjon som Norges krimdronning, har har hun ofret mye: Hun bor ikke sammen med mannen sin, hun lever på brødskiver og går i dvale fra oktober til april.

– Da jeg vant prisen første gang i 1999, hadde jeg et hav av tid foran meg. Jeg hadde hjemmeboende barn, og det var mye middagslaging og familiefokus. Nå har skrivingen tatt helt over - for nå går jeg naturlig nok inn i siste skriveetappe. Den viktigste etappen - der man vet at man kommer i mål. Nå lager jeg ikke middag lenger, for å si det sånn. For jeg har fortsatt ikke skrevet min beste bok, sier Unni Lindell.

Les VGs anmeldelse av «Dronen» her: Unni Lindell på sitt beste!

I 1999 vant hun altså Rivertonprisen for sin andre krimbok i serien om Cato Isaksen, «Drømmefangeren». Så gikk det 20 år, og i går vant hun igjen prisen for fjorårets beste norske kriminalroman for «Dronen» - den andre boken med Marian Dahle som hovedperson. Selv fikk hun beskjeden av sin redaktør noen dager før utdelingen, men hun trodde ikke på det.

Disse kjempet hun mot: Her er de andre fire nominerte!

– Nei, jeg sto midt i en jernvarehandel med hendene fulle av kakepynt - og jeg bare slapp alt ned på gulvet og begynte å hylgråte. Jeg fikk helt sjokk, for helt ærlig var jeg 100 prosent sikker på at jeg ikke kom til å vinne. Jeg har egentlig bare gått rundt helt til nå og trodd at juryen hadde gjort en feil, sier Lindell som er stolt over at hun har klort seg fast som krimdronning.

LADY DIE: Unni Lindell beviste nok en gang at hun er Norges ukronede krimdronning: I går hentet hun hjem sin andre Rivertonpris for beste krimbok i fjor. Til høyre mottar hun prisen for «Drømmefangeren» for 20 år siden. Foto: Gisle Oddstad/VG og Bjørn Sigurdsøn/Scanpix

«Mannepris»

Siden hun selv vant i 1999, har prisen bare gått til en kvinne én eneste gang - da Karin Fossum vant for beste krim 2014.

– Det er en skikkelig mannepris, dette, men jeg velger å tro å at prisen deles ut til den beste krimboken uavhengig av kjønn. Jeg er stolt over at jeg sammen med Anne Holt og Karin Fossum har klort meg fast. Vi debuterte sånn noenlunde samtidig - og jeg vil påstå at vi forandret krimlitteraturen. Det er fantastisk å sitte her i dag, så lenge etterpå, og se at vi duger så det holder. Men det har kostet, det har det. Det er ikke alle etappene som har vært like gøy, sier Unni Lindell.

Lest? Lå i fosterstilling i frykt for ikke å få det til

Hun elsker øyeblikket ideene kommer, karakterene som tar form i hodet - og prosessen før hun setter seg ned for å skrive. Men så rakner det.

– Da tror jeg at det kommer til å bli så dårlig, jeg får lyst til å slette alt - og tenker at jeg ikke får til noe. Det er veldig tøft, men jeg tror bare jeg er sånn at jeg må skrive meg helt ned, skrive til siste bloddråpe, for at det skal bli bra. Det går på helsa løs under arbeidet med hver eneste bok.

Da hun kom i siget med den nå prisbelønte krimboken «Dronen», satt hun så lenge i strekk og skrev, at hun måtte til legen med fryktelige smerter i beinet. Selv hadde hun googlet seg til at det måtte være nevropati.

les også

Unni Lindell: – Jeg har alltid vært redd for alt mulig

Pluss content

«Sitter deg ihjel»

– Legen sa at det var ingenting galt, men han lurte på om jeg fikk rørt meg noe. Da jeg svarte at jeg ikke hadde gått ut på åtte måneder, sa han: «Du sitter deg ihjel.» Det falt meg ikke inn at det gikk an å få vondt av å IKKE gå.

Husker du? Da Unni Lindell stakk av fra hagefesten

Onsdag denne uken fylte hun 62 år og har ingen problemer med å si at folk gjerne må kalle henne crazy:

  • Hun har omtrent ikke vært ute siden oktober (hater norsk vinter og går i dvale fra oktober til april).
  • Hun har ikke gått på ski på 27 år (fra hun skjønte at hun ikke måtte).
  • Hun er daglig redd for at noen skal stikke henne med kniv (og pønsker ut hvordan hun skal komme seg unna potensielle angripere).
  • Hun setter seg alltid bakerst på tog (i tilfelle det krasjer)
  • Hun lager ikke mat (kan spise brødskiver med makrell en hel dag).
  • Hun har ikke nettbank (NB! hun melder seg ut av norsk forfattersentrum snart om hun ikke får giro)
  • Og de siste tre årene har hun bodd alene i byen, mens ektemannen gjennom 41 år bor i huset på Høvik (og jada, de er fortsatt gift).
les også

Unni Lindell om ekteskapet: Derfor bor vi hver for oss

Det vi si akkurat nå bor hun i huset på Høvik med flyttelasset sitt. Hun solgte leiligheten etter at Oslos miljøpolitikk gjorde det umulig å parkere og kjøre bil til og fra leiligheten midt i sentrum.

Rasende på miljøpolitikk

– Ja, jeg er egentlig ganske rasende over dette. Jeg går jo ikke, og sykler i alle fall ikke, så jeg er avhengig av bilen. Til slutt gikk det ikke lenger, så nå leter jeg etter en ny byleilighet med parkering. For det er helt sikkert at jeg skal fortsette å bo i byen, og jeg skal kjøre bil. jeg kommer ikke til å flytte til Høvik. Der er det for mye kaos, og jeg er helt avhengig av ro for å kunne skrive.

STOLT EKTEMANN: - Vi møtes jo av og til, sier Unni Lindell om mannen Per Christian Garnæs. De har vært gift i 41 år og har valgt å bo hver for seg - slik at Unni skal få maks skrivero. Her på Rivertonprisutdelingen i Oslo torsdag. Foto: Gisle Oddstad

– Men hva med ekteskapet, hvordan pleier dere det?

– Hehe, jeg møter jo mannen min av og til. Folk tror jeg koketterer med dette, men vi har det kjempebra, bare litt annerledes. Han er pilaren i livet mitt, og jeg kjenner ingen som har en sånn mann! Han gir meg full frihet til å konsentrere meg om skrivingen. Da jeg flyttet for godt for tre år siden, var det rett og slett en løsning på at det er umulig for meg å skrive og samtidig bo sammen med familien, sier Lindell.

les også

Camilla Läckberg: – Har unngått sexscener, men nå var det på tide

Folk stresser for mye

– Altså jeg går jo til postkassen og sånt, men jeg går ikke ut av døren fra oktober til april med mindre jeg må. Men jeg skriver jo, og på en på en måte kan du si at jeg skriver for å slippe unna vinteren - eller for å slippe å gå. Folk stresser altfor mye i Norge. De skal ut på ski, sykle, gå tur og jogge. Hvorfor det? Kan ikke folk bare slappe av og kose seg? Til og med barna i dag er jo stressa av alle aktiviteter, det er liksom ikke lov lenger bare å være, sier Unni oppgitt.

Unni om døden: – Jeg håper virkelig ikke at det er et liv etter døden

– Det ser jo ut på instagram som om også du stresser litt rundt med de fire barnebarna dine?

SKUTT I NESA: Da Unni Lindell fortalte barnebarna at hun hadde vunnet en pistol, fikk hun klar beskjed om å bruke pistolen. På Rivertonprisutdelingen i går, troppet barnebarna opp med lekepistoler og krimdronningen ble skutt i nesa av Felix. I forgrunnen Unnis ektemann Per Christian Garnæs. Foto: Gisle Oddstad

– Jada, og jeg koser meg masse med dem. Men som regel har de ikke med uteklær når de kommer til meg. De vet at hos Nunne, som de kaller meg, trenger de ikke gå ut, her er det lov å bare slappe av. Men det har jo skapt noen diskusjoner med foreldrene, da, for jeg har sagt til barnebarna at det er kjedelig å gå på ski og at de ikke trenger å gå på ski hvis de ikke vil. Det har jeg fått beskjed om å ikke si mer.

– Men selv ser du jo veldig ut som en veldig sprek 62-åring?

– Jeg føler meg sprek også, men jeg gjør ingenting. Jeg hviler meg sprek. Og jeg spiser som en hest. Jeg tror at kroppen min vet at den ikke trenger å spare på fettet, fordi den vet at her kommer det mer snart. Dessuten får jeg ikke så mye rynker fordi jeg ikke er ute i kulde og sol, ler hun.

les også

Forfatterforeningen i sjokk: Kjartan Fløgstad meldte seg ut etter 50 år som medlem

Men selv Unni Lindell må hoppe på trampoline når hun er på besøk hos barnebarna.

– Ja, mitt eldste barnebarn på syv år er veldig redd for at jeg skal bli gammel og dø, så han tester meg. Jeg må bevise at jeg kan hoppe to meter på trampolinen, og jeg må for all del ikke få grått hår, så det passer jeg på. Selv har jeg aldri vært redd for å dø. Jeg har jo ikke tid til det ennå, men jeg tror det blir deilig på sikt å ligge rett ut, sier Unni Lindell.

Psst! Det er ikke mange som har vunnet Rivertonprisen to ganger. Lindell går inn i et eksklusivt selskap med Gunnar Staalesen, Jon Michelet, Karin Fossum, Kjell Ola Dahl og Torkil Damhaug som nå har to gyldne revolvere hver.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder