LEGENDE: André Bjerke fotografert i september 1970.
LEGENDE: André Bjerke fotografert i september 1970. Foto: NTB-arkiv/VG Scanpix

Forfatter om André Bjerke: – Han var en opprører

BOK

Biograf Peter Normann Waage sier André Bjerkes dikt er blitt folkelesning, man at han i samtiden var en opprører i norsk kulturliv.

Publisert: Oppdatert: 30.01.18 21:20

I anledning 100-årsjubileet for Bjerkes fødsel i år, kommer Peter Normann Waage med en ny biografi om dikteren, «André Bjerke: I kampens glede»

– Han er vel en av de få, om ikke den eneste, i sin generasjon, ved siden av fetteren Jens Bjørneboe, som fortsatt huskes og leses, sier forfatteren til VG.

Bjerke var som kjent svært allsidig i sin produksjon.

– Diktene hans er blitt folkelesning, og på Rivertonklubbens kåring nylig, var han representert to ganger. Det er ganske imponerende, tatt i betraktning at de kom på 40-tallet, påpeker han.

Bjerke, under pseudonymet Bernhard Borge, havnet i kriminalforfatternes kåring på tredjeplass blant deres norske favorittbøker med «De dødes tjern», og havnet selv på tredjeplassen blant norske krimforfattere.

Waage kaller også Bjerke for «en dannelsens ridder» for sine mange gjendiktninger av Shakespeare, Goethe og en rekke dikt fra verdenshistorien.

– Han var også en drivende kraft i Riksmålsforbundet og var medskyldig i at de fikk stoppet «oppnorskingen» av norske dikt til lærebøkene. Det var en voldsomme kulturdebatter på 50– og 60-tallet, sier han.

Dikteren deltok også i debattene om utviklingslære og antroposofi.

– Han skrev lange bakgrunnsessay om vitenskapens utvikling der han var en varm forsvarer av humanistiske verdier, sier Waage.

– Han var også en opprører mot dogmatisk tro på vitenskapen. Han var motstander av etterplaprere. Han forsvarte rimet og rytmen mot det han kalte «de formløse moderne diktene», og skaffet seg mange hissige motstandere, forteller biografen og fortsetter:

– Han sto på en måte i opposisjon mot de rådende trender.

Faktisk ble Bjerkes «ABC» fra 1959 forbudt av Stortinget.

– Det sto «selv» og ikke «sjøl», og så hadde den et dikt om «Sukkerungen» som hadde spist så mye sukker, som Tannlegeforeningen protesterte på. Han hadde latteren på sin side, sier Waage.

– Vet vi om alkoholismen påvirket diktningen hans?

– Han var veldig selvkritisk. Diktningen er ujevn, naturlig nok, men han skrev ikke i fylla. Det var heller det at han hadde mange prosjekter som han ikke fikk fullført.

Her kan du lese mer om