Banker Hislop, Samartin og gjengen

Kate Morton: «En svunnen tid»

Oversatt av Elisabet W. Middelthon 624 sider. Kr. 399,- Schibsted

Artikkelen er over åtte år gammel

VG:s terninger viser 5 prikker

Mer elegant håndverk. Jevnere tempo. Finere avstemming i personportrettene. Friskere metaforer. Mindre forutsigelige skjebner. Mer finvevde historiske baktepper: Ingen tvil om at Kate Morton har overgått både egne og andres suksesser med sin tredje roman.

Godt gjort, for Morton bruker samme oppskrift som Samartin og Hislop: En ny-single kvinne med dårlig familietilhørighet oppdager via dagbøker / brev en familiehemmelighet som også kan påvirke hennes egen fremtid.

Men her dukker ingen romantisk helt opp på side 82. Vår heltinne Edie må bruke av sin egen rike kunnskap og kjærlighet til litteratur og mennesker når hun nærmer seg sitt benpipehviskende, storslagne, romantiske gotisk-barokke eventyr.

Tre gamle døtre av dikteren Blythe lever i sitt forfalne slott, der århundrene snakker fra steinvegger og hemmelige arkiver. Folk drukner i mudder, omfavnes av dødelige storbranner eller faller fra høye tårn - med tordenvær, spindelvev, sønderrevne ballkjoler og lyrisk galskap som kulisser.

Det svært visuelle språket, med sitt svungne filigransarbeid, kler en historisk grøsser. Det gammelmodige preget understrekes også av en allvitende «Dickensk» fortellerstemme, som gjerne henvender seg direkte til leseren når hovedpersonen Edie legger sin penn bort.

Et hovedtema i romanen er den voksne kvinnens lengsel etter forsoning med sin mor og anerkjennelsen fra far. Morton viser at hun mestrer en balansegang mot det banale, og greier også å skape scener og mellommenneskelige relasjoner det er lett å tro på.

Det er vanskelig å kritisere en roman i denne sjangeren for adjektivsyke, melodrama og klisjépregede bipersoner. Morton behersker den edle kunst det er å berøre og forføre leseren med klassisk dramaturgi. Først mot slutten, etter 600 sider, virker det som om handlingen dras litt for hardt sammen, og scenene stokkes mer skjødesløst. Særlig mer er det ikke å utsette på en bok som er både solid og lettlest underholdning. Kanskje kan den bli sommerens frelse for alle som ellers foretrekker ferdigtyggede historier - på film.

MAY GRETHE LERUM

Mer om

  1. Bokanmeldelse

Flere artikler

  1. Bokanmeldelse: Kate Morton: «Hemmeligheter»

  2. For tynt av Jojo Moyes: Bokanmeldelse: Jojo Moyes: «Paris for en»

  3. Bokanmeldelse: Sofi Oksanen: «Da duene forsvant»

  4. Bokanmeldelse: «New York-bekjennelser»

  5. Ypperlig viking-roman! Bokanmeldelse: Jan Ove Ekeberg: «Den siste vikingkongen. Djevelens rytter»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder