DEBUTANT: Adel Khan Farooq (t.h) takker onkelen Khalid Hussain for at han banet vei i 1986 med boken «Pakkis». Nå er han selv aktuell med «Mine brødre». Foto: Trond Solberg VG

Hyller «Pakkis» med bok

Khalid Hussains (46) «Pakkis» var en sensasjon for tretti år siden. Nå følger Adel Khan Farooq (24) i onkelens fotspor.

  • Jennifer Bråthen
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

I 1986 kom «Pakkis». Boken til den da 16 år gamle Khalid Hussain ble en bestselger, og pengene strømmet inn på bankkontoen. Mediene konkluderte med at Norge hadde fått sin første innvandrerroman. I dag, tretti år senere, vil Hussains nevø, Adel Khan Farooq, helst ikke ha den samme betegnelsen.

– Jeg vil ikke ha noen merkelapp på boken min. Jeg vil ikke at den skal omtales som en innvandrerbok av pressen, fordi det er den ikke. Jeg vil at den skal stå fritt. Det er kunst, som skal kunne stå for seg selv uten å bli satt i bås. Det er en samtidsroman om hvordan det er å vokse opp i dag.

Bokanmeldelse: Adel Khan Farooq «Mine brødre»

Farooq reagerer på dette, fordi tre medier har spurt ham: «Er dette den store innvandrerromanen vi har ventet på?». Nå er han lei. Lei av å svare. Hva boken er og ikke er, er opp til kritikerne å avgjøre, mener debutforfatteren.

– Jeg reagerer kanskje sterkt på det, men med en gang jeg får det spørsmålet der, føler jeg meg ikke norsk. Jeg vil føle meg norsk. Jeg er norsk. Dette er et sårt tema for meg og alle andre som vokser opp i dag, og dette tar jeg opp i boken min. Skal jeg få dette spørsmålet bare fordi jeg har foreldre fra utlandet og har skrevet bok, så er det fordomsfullt.Vi må godta at folk med foreldre fra andre land skriver bøker som er samfunnsaktuelle, uten å bli satt i denne båsen, sier Farooq.

Fikk du med deg at Iben Akerli debuterte med et smell? Her er anmeldelsen av «Lars er lol»

Merkelappen vil bli borte

Når VG spør Hussain, Farooqs onkel, om hva han tenker om betegnelsen han fikk av pressen, og om han kjenner seg igjen i det nevøen sier, svarer han:

– Ja, nå. Men ikke da, nødvendigvis. Jeg skjønner hva Adel mener og hvorfor han sier det. For nå er det andre og snart tredje generasjonen med innvandrere som bor her i Norge, så vi må vi bort fra merkelappene. Men i 1986 var dette en wow-faktor. Det var en sensasjon at jeg med min bakgrunn og alder hadde gitt ut bok. Media følte nok for å plassere boken min i bås. Dessverre vedvarer denne båsen, og det er synd. Jeg tror den kommer til å bli borte, men det kommer til å ta tid.

Hussain er likevel ikke plaget av merkelappen i dag.

– Det gjør meg ikke noe. Bevare meg vel. Boken min ble tatt imot over all forventning på alle mulige måter. Den ble mye omtalt og solgte godt. Familien min ble ganske stolte av meg, sier han beskjedent.

«Mine brødre» er Farooqs debutroman, og en hyllest til «Pakkis». Handlingen er lagt til tidsrommet før og i etterkant av terrorangrepet i Paris. Vi følger en gutt fra Oslos østkant, som går på den ene skuffelsen etter den andre. Han kjenner seg utenfor alt, og det er først når han opptas i et muslimsk brorskap at han endelig føler seg hjemme og akseptert. Da politiet en dag banker på døra, oppdager han at brorskapet ikke er det han trodde .

– «Pakkis» er den første boken som er skrevet av en pakistaner i Norge, og den åpnet jo opp for at flere kunne gjøre og bli det de ville. Det er tilfeldig at boken min kommer akkurat nå, tretti år senere, men den er veldig inspirert av min onkels bok.

Fikk du med deg denne? Sophie Elise om bokdebuten: – Jeg vet det blir dårlige anmeldelser

Banet vei

«Pakkis» kom fem år før Farooq ble født, men har vært like relevant under hans oppvekst som i 1986. Det var den første boken han leste, og som han kunne skryte av at hans onkel hadde ført i pennen. Nå debuterer han selv med bok som skildrer det å vokse opp i Oslo.

– Onkelen min har banet vei for oss som kommer bak til å velge å gjøre noen annet enn de tradisjonelle yrkene som kanskje foreldre tidligere ønsket å se barna sine velge. Den pakistanske minoriteten i Norge har klart å flytte fokus. Vi har vært i Norge lengst av alle minoriteter, og jeg tror også vi er mest integrert. Men hadde det ikke vært for onkel, hadde jeg nok ikke vært den kreative karen jeg er i dag.

Etter «Pakkis»-suksessen ga Hussain ut flere bøker. Han har også hatt regien på flere filmer. Likevel vil han ikke si at boken åpnet dører for ham. Han har åpnet dem selv. Som han sier: «Det er en okay ting å ha på CV-en, men jeg tror ikke den har hatt noen innvirkning på meg som person».

Hussain tror boken slo an fordi den er ærlig og autentisk, og fordi den forteller en historie på en direkte måte. Farooq gjør det samme i «Mine brødre».

– Jeg har skrevet en slags «Skam 2.0», sier han.

– Hva tenker du hvis kritikerne og de som leser boken velger å omtale den som den største norske innvandrerromanen?

– Hvis min bok faktisk blir den store innvandrerromanen, skal jeg se positivt på det for da kan de andre svartingene som meg skrive hva de vil, uten å være redde for å få det samme spørsmålet igjen. Men det er ikke det jeg streber etter.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder