HARDCORE: VGs anmelder Guri Hjeltnes mener Vigids Hjorths nye roman er hard core om mor og datter-forhold, og så rå kost at hun måtte gå en tur i skogen etter endt lesing.

Hardcore om mor! Bokanmeldelse: Vigdis Hjorth: «Er mor død»

Hvem turnerer vanskelige temaer bedre? Forholdet mellom datter og mor kan knapt skildres mer tilspisset og hjerteskjærende enn Vigdis Hjorth gjør det i romanen «Er mor død».

Publisert:
Artikkelen er over to år gammel
VG:s terninger viser 5 prikker

Det er sjelden man leser en bok som skaper motstand under lesningen: Orker man å gå inn i det grufulle familieforholdet som skisseres opp? Denne stemningen rammet denne leseren i romanens første del. Deretter ga uviljen seg - og endte med en nødvendig tur i skogen. For dette er rå kost.

Les intervjuet med Hjorth: «I nok trøbbel som jeg er»

Stoffet Vigdis Hjorth bygger opp, gis en langsom utvikling, og man gripes av historien som skrives fram, selv om den er rystende og opprivende. For som det heter et sted i romanen:

«En mor er et mord uten d».

En 60 år gammel datter kjemper i sitt indre med sin over 80 år gamle mor og minnene om henne. Hva så datteren egentlig den gangen mor kom ut fra et låst baderom? Hvorfor gikk mor alltid med langermede bluser og kjoler? Hvorfor reiste hun ikke på enveisbillett den gangen? Og patriarken av en far, som hånet datterens tegnetalent og aldri forsto henne, hvorfor dro hun ikke til begravelsen hans?

Vigdis Hjorth viser seg fram, nok en gang, som en stor forfatter.

Et vakkert velmodulert språk, et skarpt blikk, evne til å skildre skrått og rått, stor psykologisk innsikt rundt hovedpersonen, som kaver av sted, stadig mer fortvilet og besatt av moren.

Hjorth har en egen evne til å skape store og små lerreter med tilsynelatende enkle grep, vekslende tekster, noen formulert nesten i gåtens form eller som korte poetiske strofer, på rim, eller repeterende vendinger – lik hovedpersonens gjentakende selvransakelse og stadig mer fortvilte handlinger for å få kontakt med moren.

Sjekk: 12 boktips for årets bokhøst!

Datteren er billedkunstneren Johanna, tilbake i hjembyen etter 30 år i USA. Johanna forlot hjem og ektemann for en ny mann. Hun reiste ikke hjem til farens begravelse, kontakten med mor og søster ble brutt. Nå er Johanna enke, sønnen voksen, og hun har i oppdrag å lage en retrospektiv utstilling hjemme.

Kan hun klare å få familiens tillit igjen, slå en strek over fortiden og få en relasjon i nåtid?

Tidligere har Johanna utstilt i hjembyens galleri «Barn og mor», motiver som såret moren dypt, så beskjemmet var moren at hun knapt viste seg utenfor hjemmet i et halvt år, ifølge søsteren.

Les også

Sekser-Shakar: Les den i ett sug! Bokanmeldelse av «Gul bok»

Zeshan Shakar står fram som en forfatter av de sjeldne: Han har et rikt stoff fra ulike kulturer, setter et skarpt blikk…

Johanna plages av alle spørsmål hun har om morens liv, de to som en gang var så like, med rødflammet hår. Arbeidet i atelieret i skogen går trått. Johanna jakter som besatt på mor, parkerer og spionerer dag etter dag utenfor boligblokken hennes, følger etter moren når hun går ute, studerer innholdet i morens søppel, kaster snøball på vinduet. Johannas forfølgelse og irrasjonelle adferd bare styrker søsteren og morens avvisende holdning.

Er dette en raffinert metaroman som går inn debatten om virkelighetslitteratur, eller som handler om familiefeiden i Hjorth-familien, den som startet med Vigdis Hjorths «Arv og miljø» i 2016, kommentert av søsteren Helga Hjorth i romanen «Fri vilje» i 2017?

Les også

Husker? Helga Hjorth om å bli romanfigur: – Umulig å forsvare seg

Helga Hjorth, søsteren til Vigdis Hjorth, mener det er umulig å forsvare seg hvis man blir gjort til romanfigur mot sin…

Det kommer selvsagt an på øynene som ser. Vigdis Hjorth har avvist at «Arv og miljø» var selvbiografisk. Årets roman er en sterk roman, med sitt store lille drama. Så kan man spørre om den offentlige støyen påvirker lesningen, men for denne leser: Nei!

«Er mor død» er en selvstendig roman. «Er mor død» er god diktning, rystende, medrivende, gjenkjennelig – det outrerte i Johannas handlemåte til tross.

Vigdis Hjorths romaner har som alltid mange lag, og hun kommenterer underveis gjennom litteratur og kunst. Det heter et sted: «Kunstneren forholder seg ikke til virkeligheten som sådan, men til det som er kunstnerisk interessant.» Virkeligheten er kjøp av vaskepulver og dopapir, «virkeligheten er uinteressant, sannheten er interessant, men vanskelig å gripe».

Og – til å tenke over, et verks sannhetsverdi «ligger ikke i dets forhold til den såkalte virkeligheten, men i den virkning det har på tilskueren».

Dette er hardcore mor-datter-forhold i en språklig gjennomarbeidet og elegant form. Så rå og kraftig i innhold at anmelderen gikk en tur i skogen etter å ha lest ferdig. Vigdis Hjorth er på sitt beste.

Anmeldt av: Guri Hjeltnes

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no