SOLGTE ÉN MILLION: Fernando Aramburu er en av Spanias mest kjente forfattere, og har snart rundet én million solgte eksemplarer av storverket «Fedreland» som nå kommer på norsk. Boken er på vei ut i nærmere 50 land. El Pais skrev dette i sin anmeldelse da boken kom på spansk: «Det Tolstoj maktet i Krig og Fred, makter Aramburu her.» Foto: © Ivan Giménez / Tusquets Editores

Bokanmeldelse Fernando Aramburu - «Fedreland»: Terror i Baskerland

Den spanske bestselgerforfatteren Fernando Aramburu gir ofrene en stemme i
denne alt for lange og ganske kjedelige romanen om virkningene av terror.

Gabriel Michael Vosgraff Moro
VG:s terninger viser 3 prikker

Da den spanske forfatteren Fernando Aramburu i 2016 utga romanen «Fedreland»,
ble den raskt folkelesning i hjemlandet, med nesten én million solgte eksemplarer.
Mye av bokens suksess kan antagelig tilskrives det brennbare politiske innholdet.
«Fedreland» er nemlig den første store romanen om splittelsen og lidelsen den
væpnende terror- og separatistorganisjasjonen ETA påførte befolkningen i regionen
i kampen for et fritt Baskerland. Det anslås at over åtte hundre mennesker mistet
livet i ETAs «frihetskamp» frem til den endelige våpenhvilen i 2011.

Oppgjøret og forsoningen mellom mennesker på begge sider av konflikten, er
fremdeles pågående, og det er her Aramburus roman har kommet inn som en
brannfakkel i sitt forsøk på å gi ofrene en stemme. I et litt keitete kapittel der
forfatteren selv kommer til orde, sier han rett ut hva som drev ham til å skrive:
«Dette prosjektet er et forsøk på å skape et vitnesbyrd om grusomhetene ETA har
begått, ved hjelp av en fiktiv historie, og det som drev meg, var en dobbel
motivasjon. For det første, empatien jeg har med ofrene for terrorismen. For det
andre, min uforbeholdne fordømmelse av all vold og ethvert angrep begått mot
rettsstaten.»


Særlig mye av handlingen skal ikke røpes, men utgangspunktet er som følger: Tyve
år før ETA legger ned våpnene for godt, blir en lokal industrileder skutt og drept i
en liten landsby i nærheten av San Sebastián. Txato hadde nektet å betale penger til
«frihetskampen» og ble derfor hengt ut som forræder og tyster. To familier som én gang sto hverandre nær, havner på hver sin side av konflikten, med enken Bittori
og hennes forhenværende bestevenninne Miren, mor til en dømt ETA-terrorist, som
de viktigste protagonistene. Når Bittori velger å vende tilbake til huset hun forlot
etter ektemannens død og forsøker å komme til bunns i hvem som var ansvarlige
for mannens død, røres det på nytt opp i den betente fortiden ingen liker å snakke
om.

«Fedreland» er konstruert som et lappeteppe av stemmer, som foruten de to eldre
kvinnene, teller deres barn og ektefeller. Kapitlene er korte, boken svært lang. Alt
for lang, etter mine begreper. For selv om innholdet er prisverdig og sikkert
betydelig mer brennbart i Spania enn i Norge, klarer ikke Aramburu å engasjere
meg nevneverdig i disse menneskenes liv. Dramaturgien føles som en lang siesta,
og språket er alt for omstendelig, rett og slett ganske flatt og konvensjonelt. Det er
ikke direkte dårlig, det er bare heller ikke spesielt bra.

Det er rart med det, men selv om dette sikkert var en nødvendig roman å skrive,
føles det ikke som en nødvendig roman å lese. Vent heller på tv-serien. HBO kjøpte
nylig rettighetene og vet hvordan man lager gull av gråstein.

Anmeldt av: Gabriel Michael Vosgraff Moro

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder