STORVERK: Jonathan Franzen (f. 1959 i Chicago) fikk sitt gjennombrudd med romanen «Korrigeringer» (på norsk i 2002). Han regnes som en av USAs mest toneangivende forfattere, og denne uken har hans nye roman, «Korsveien», verdenslansering.

Sex, dop og Jesus Kristus! Bokanmeldelse: Jonathan Franzen: «Korsveien»

En ny roman av Jonathan Franzen er forbundet med stor ståhei. Det første bindet i hans planlagte trilogi, føles som en renselse å lese. 

  • Gabriel Michael Vosgraff Moro
Publisert:
Artikkelen er over ett år gammel
VG:s terninger viser 5 prikker

I to tiår har Jonathan Franzen tilhørt den absolutte eliten av amerikanske romanforfattere.

Helt siden gjennombruddet med romanen «Korrigeringer» i 2001, har navnet hans vært synonymt med lange familiekrøniker fortalt i tredjeperson.

Hans sjette roman, «Korsveien», første bind i en planlagt trilogi, er intet unntak.

Selv har Franzen hevdet at han bare kommer til å skrive seks romaner. Legger vi hans vanlige utgivelsestakt til grunn vil verket være ferdig når forfatteren er i midten av 70-årene.

Franzen er med andre ord i ferd med å oppfylle sin egen profeti.

«Korsveien» – tittelen er hentet fra bluesmusikkens mytologiske «Crossroads» der Robert Johnson solgte sin sjel til djevelen – tar leseren med til småbyen New Prospect utenfor Chicago.

Det er lille julaften i 1971 og hjelpepastor Russ Hildebrandt i Den første reformerte kirke står ved en moralsk korsvei i livet. Forholdet til kona henger i en tynn tråd og barna ser på ham som en fjott. Tre år tidligere ble han kastet ut som leder i menighetens ungdomsgruppe – Korsveien – og nå er han håpløst forelsket i et av sine sognebarn, en ti år yngre enke.

Les også

Fått med deg denne terningkast 6-boken: Gnistrende Anne Holt-krim!

Anne Holt er på sitt aller beste når hun igjen slipper løs sin gamle krimhelt Hanne Wilhelmsen.

Som i tidligere romaner av Franzen står familie- og ekteskapskonflikter i sentrum. I bakgrunnen ulmer politiske og sosiale omveltninger, rasekonflikter og Vietnam-krigen. Synsvinklene skifter mellom Russ, hans kone Marion og deres tre eldste av i alt fire barn, Clem, Becky, Perry og Judson. 

Selv om handlingen i nåtid utspiller seg over bare noen dager, først i julen og så i påsken, gis leseren rikelig med informasjon om personenes fortid. Ikke minst gjelder dette Marion, den hjemmeværende pastorkona med en langt dunklere fortid enn familien er klar over.

Eldstesønnen Clem, kaller seg ateist og vil melde seg til militærtjeneste i Vietnam. Becky er den vakre it-jenta, cheerleaderen som finner Gud etter å ha røkt sin første joint. Og så er det Perry, den veslevoksne, superintelligente fjortenåringen, dophuet som i et selskap drikker seg full på svensk gløgg og stiller en prest og rabbiner romanens kjernespørsmål:

Les også

Vakkert brev til barnebarna! Bokanmeldelse: Jostein Gaarder: «Det er vi som er her nå»

30 år etter utgivelsen av Sofies verden har Jostein Gaarder skrevet en oppløftende og vakker bok om mirakelet jorden…

«Det jeg spør om», sa han, «er vel hvorvidt godhet noen gang kan bli en belønning i seg selv, eller hvorvidt vi, bevisst eller ikke, alltid bruker den for å oppnå personlig vinning.»

Moralske dilemmaer og kvaler gjennomsyrer romanen. Alle familiemedlemmene baler med sitt forhold til Gud, til hva det vil si å være god. For sekulære nordmenn, er det nærmest eksotisk å lese om en verden der kristendommen så til de grader gjennomsyrer samfunnet.

«Korsveien» er en lang roman. Det er som om Franzen, når han først har fått fart på romanmaskineriet sitt, ikke klarer å begrense seg.

Noen subtil språklig stilist er han ikke, blant pinlighetene denne gang kan nevnes:

«Det eneste som var bedre enn å se, lukte og smake vulvaen hennes var øyeblikket da han fikk stikke inn penisen sin.»

Heller ikke bølgemetaforer klarer han å unngå: «En bølge av maskulint velvære skyllet gjennom ham.» 

Når jeg, på tross av lytene, som også gjenfinnes i Monica Carlsens oversettelse, likevel er svært begeistret, skyldes det at Franzen borer så dypt i sine karakterers indre liv.

Enkeltscener brenner seg fast i leserens indre. På sitt beste og i sum, har han skrevet en roman som føles som en renselse å lese.

Så gjenstår det å se hvor han tar dette storverket videre i fremtiden. 

Anmeldt av: Gabriel Michael Vosgraff Moro

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no