BEST I SVERIGE OG NORDEN: Camilla Grebe debuterte som forfatter allerede i 2009 med kriminalromanen «En slags fred». I fjor ble hennes krim «Husdyret» kåret til beste kriminalroman av Svenska Deckarakademin og i år er hun tildelt Glassnøkkelen for beste nordiske krim for samme bok.
BEST I SVERIGE OG NORDEN: Camilla Grebe debuterte som forfatter allerede i 2009 med kriminalromanen «En slags fred». I fjor ble hennes krim «Husdyret» kåret til beste kriminalroman av Svenska Deckarakademin og i år er hun tildelt Glassnøkkelen for beste nordiske krim for samme bok. Foto: Viktor J Fremling

Beste krim i Norden i fjor: Bokanmeldelse: Camilla Grebe: «Husdyret»

BOK

Det gamle Bygde-Sveriges skeptiske møte med et asylmottak former bakteppet for Camilla Grebes kriminalroman «Husdyret», som både er kåret til beste krim i Sverige og beste nordiske krim i 2017.

  • Tom Egeland
Publisert:

I 2009 ble skjelettet til et barn funnet i en steinrøys utenfor Ormberg. I 2017 blir den unge politikvinnen Malin sendt på oppdrag til hjembygda for å etterforske cold case-saken. Tilfeldigvis var det Malin selv som snublet over skjelettet for åtte år siden.

Få med deg lyrikkdronningens krimdebut: Effektiv thriller!

Ormberg er et lite stykke Sverige der et omstridt asylmottak splitter lokalbefolkningen.

Midt i arbeidet forsvinner to etterforskere, og bare én – som er på full fart inn i demensen – kommer til rette. Hvilken sammenheng er det mellom det gamle og det nye mysteriet?

Så blir en ukjent kvinne funnet drept …

Krimelsker: Sjekk ut denne groteske svensken

«Husdyret» fortelles av to bærende stemmer: politikvinnen Malin og fjortenåringen Jake.

Grebe har skapt to troverdige og mangefasetterte hovedpersoner. Malin basker med sin egen fortid i den avsides bygda, og unge Jake – en sårbar og søkende sjel – får tilfeldigvis en helt sentral funksjon i opprullingen av alle gåtene.

Malin og Jakes observasjoner, samt den dementes dagbok, kaster lys over hva som har hendt.

Mer krim? Anne Holts nye krimhelt: En vitaminpille av en krim

«Husdyret» er medrivende og til ettertanke. Lytefri er romanen ikke. Iblant bikker person- og miljøskildringene over i det lett parodiske. Hele tre ganger blir det mørkt som i graven, tre ganger brukes ordet kreftsvulst som en beskrivende metafor. Men slikt pirk, som forlaget burde ha tatt i språkvasken, rokker ikke nevneverdig ved romanens øvrige kvaliteter og underholdningsverdi.

Den vinterkalde bygda – og dens mange rare personligheter – blir skildret i et vart og finstemt språk.

«Husdyret» er både spennende og interessant som et tidsbilde på Sverige i vår tid. Den litt vel lange slutten byr for øvrig på en formidabel overraskelse.

Anmeldt av: Tom Egeland

Her kan du lese mer om