Solskjær snakker ut

Kjetil Siem: «Æ - Ole Gunnar Solskjær»

159 sider Familievennen Forlag

Artikkelen er over 21 år gammel

Det ble sagt at han fikk beskjed om å holde kjeft. Mange avislesere og TV-seere tror han fikk - og fortsatt har - munnkurv. Solskjær benekter sånt slarv. Kanskje har han rett. Med Siems bok får gutten fra Clausenengen en sjanse til å spille sånne påstander av banen.

Resultatet er en fotballbok på godt - og det mye verre. Sånn må det bli. Fokuset ligger på Ole Gunnar. Som selv korrekt sier: «Når prestasjonene ville være forventet, ville veien til nedtur i pressen være kort.» Før han strammer lissene og tilkjennegir at han må konsentrere seg om det han selv vet og ikke om «det mediene trodde de visste».

Ærlig og romslig

Altså: Før han begynte å bygge seg opp til den plassen han har (eller ennå ikke har) på Drillos VM-lag, har Solskjær utvilsomt lagt grunn nok til en idrettshistorie du bør merke deg. Uansett hvor mye du bryr deg om fotball, finnes det flere gode grunner til å lese Siems fotballspillerportrett.

Solskjær er ærlig nok til ikke å drible seg vekk fra noen kritiske ytringer om fotballklubben Moldes pengegriskhet da han gikk til United. Samtidig er han romslig nok til å gi den samme klubben full honnør for den sportslige utviklingen han fikk hos dem. De «sportslige gledene» overskygger pengegriskheten. Skal vi tro Solskjær.

Alle lesere vil kanskje ikke sluke snillbildet av «jeg gleder meg alltid til en kamp»-Solskjær, sånn som journalisten og forfatteren Siem presenterer ham gjennom mange glimt i boken. På den annen side åpner Siem provoserende nok med å erklære at «i all sin enkelhet og tidvise naivitet er Ole Gunnar samtidig en kynisk fotballspiller som vet hva han vil (. . .), som beregnende har tatt sine valg hele veien i fotballivet».

Finurlig språkstil

Boka skjemmes dessverre av en finurlig språkstil: «Brann gjorde som det eneste topplag i Norge er i stand til gang etter gang: de kollapset . . .»

Teksten scorer allikevel mye høyere enn det meste vi hører fra kommentatordjevlene på de TV-kanalene vi vanligvis kan plukke fotballkamper fra.

Vi glemmer derfor sur kritikk. Skal vi heller tippe at en ny generasjon toppidrettsfolk som tenker selv vil tvinge fram en ny type idrettslitteratur?

OLA LARS ANDRESEN

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder