KLASSIKER I NY DRAKT: Nevil Shute (f. 1899 – 1960) er en britisk forfatter som ble kjent for romanen «En by som Alice» som kom ut i en rekke land, også Norge, etter andre verdenskrig. Nå har Aschehoug valgt å gi den ut på nytt i ny oversettelse.
KLASSIKER I NY DRAKT: Nevil Shute (f. 1899 – 1960) er en britisk forfatter som ble kjent for romanen «En by som Alice» som kom ut i en rekke land, også Norge, etter andre verdenskrig. Nå har Aschehoug valgt å gi den ut på nytt i ny oversettelse.

Bokanmeldelse «En by som Alice»: Klassiker i ny drakt

BOK

For en glede at norske forlag satser på klassikere! Her er en roman som er solgt verden over, Nevil Shutes fortelling om krig og kjærlighet i «En by som Alice». Men vil klassikeren ha samme appell i dag?

Publisert:

Britiske Nevil Shute (1899–1960) med en fargerik karriere som ingeniør, konstruktør ved bygging av luftskip og racerbilkjører skrev over 20 romaner og slo seg ned i Australia i 1950.

Det året utkom «En by som Alice» og ble umiddelbart oversatt til flere språk, også norsk. Nå får vi den på nytt i ny oversettelse – i bølgen av gamle klassikere i ny drakt som med stor suksess har nådd nye generasjoner lesere. Som John Williams «Stoner» og Betty Smiths «Det vokser et tre i Brooklyn».

Det handler om pinsler i krigen i Østen, om nøysomhet og mot i et karrig område i Australia i etterkrigstiden. Det er en vemodig undertone i denne romanen skrevet rett etter verdenskrigen. Trolig var det denne stemningen som den gang traff lesere i en lang rekke land.

Selv leste jeg Nevil Shutes store lille drama om Jean Paget og Joe Harman første gang på videregående, og med krigsinteresse som ballast, tåler den gjensyn i dag. Men for nye lesere, er jeg mer usikker på om «En by som Alice», med sitt dvelende tempo, sine temaer og fordommer, har like stor appell i dag?

Det er utmerket at Aschehoug har sørget for at romanen kommer i ny oversettelse av Ragnhild Eikli, i et språk som flyter lett og godt, med en og annen snirklete setning som gir smak av erkebritiske Shute. Men når romanen utgis i lekkert utstyr merket «klassiker», så savnes en innledning fra forlagets side om hvorfor de gir den ut på nytt. Om Shute og refleksjoner om det som i dag ses på som vanskelig og rasistisk: Shutes beskrivelse av Australias urbefolkning, som arbeider nederst stigen, i hardt arbeid på kvegfarmene og ikke kan vanke de samme steder som de hvite, men beskrives som annenrangs, som «boongs».

Hovedpersonen er Jean Paget som vil gjøre noe meningsfylt for en stor arv og forlater sitt ensformige arbeid på en skinnfabrikk i London for å lage en brønn i Malaysia, der hun levde i armod under 2. verdenskrig.

Jean og en gruppe andre britiske kvinner og barn ble jaget på lange marsjer og overlevde ved å dyrke mat selv, og fikk hjelp av australske lastebilsjåfører som fikset medisiner og mat. En av dem er Joe Harman som japanerne hevner seg grusomt på, for å stjålet mat til kvinnene og barna. Joe tror Jean er gift, fordi hun har ansvar for barn. Jean tror Joe ble slått i hjel av japanerne.

Selvsagt møtes de igjen etter verdenskrigen, i Joes elskende kvegland, ikke langt fra Alice Springs. Skildringene av livet i den karrige utposten er varme, med en Jean full av energi og evne til å få menneskene med seg. Romanen skildrer klassiske temaer – om de gode og de onde (britene versus japanerne) og om hvordan et vanlig menneske kan gjøre en forskjell.

En romanforfatter av i dag ville måttet skildre urbefolkningen helt annerledes. Shutes beskrivelse av «En by som Alice» traff med stor styrke sin samtid med sin lavmælte fortelling om krig og kjærlighet. Slik sett er det på mange vis tankevekkende å lese denne romanen fra 1950.

Anmeldt av: Guri Hjeltnes

Her kan du lese mer om