DØD: Klaus Hagerup ble 72 år gammel. Foto: Paul Paiewonsky

Takk for lesefesten, Klaus!

Klaus Hagerup (1946-2018) til minne.

Klaus Hagerup døde torsdag 20. desember, etter lengre tids sykeleie. Den allsidige forfatteren, skuespilleren og regissøren ble bare 72 år gammel. Hans omfattende kunstneriske produksjon skaper alskens minner når vi kaster blikket bakover i tid.

Han har skapt en lang rekke klassikere som huskes av flere generasjoner, voksne og barn, i spranget mellom «Ellinors vise» fra 1976 og den pågående suksessen «Snøfall» på NRK, som i disse dager også går som teaterstykke – et manus han skrev sammen med døtrene Hanne Hagerup og Hilde Hagerup.

les også

Klaus Hagerup er død

Klaus Hagerup var et kunstnerbarn, sønn av lyrikeren Inger Hagerup og Anders, og med kunstnere både i storfamilien og egen familie. Klaus Hagerup tilhørte en engasjert generasjon. Han gikk tidlig inn i den store politiske bevegelsen på 1960-tallet, og ble i 1963 sentralstyremedlem da Sosialistisk Ungdomsforbund ble stiftet som Sosialistisk Folkepartis ungdomsorganisasjon. Han var med i legendariske Bryn/Hellerud SUF i Oslo, et senter for den marxist-leninistiske opposisjonen – der han opererte sammen med Tron Øgrim og Pål Steigan. Men det var kunsten som skulle høste mest av hans arbeidskraft, selv om den politiske bevisstheten holdt seg og fulgte med også inn i det han skapte som kunstner.

GODE TIDER: Klaus Hagerup og kona Bibbi Børresen skrev flere bøker med kulinariske tips fra Italia. Foto: Andrea Gjestvang

les også

Klaus Hagerup kreftsyk: – Tankene blir klarere

Hans utrolige allsidighet kom tidlig til syne. Hagerup debuterte i 1969 med diktsamlingen «Slik tenker jeg på dere». Han var med i dukketeateret til Birgit Strøm, studerte drama i Devon og tok Statens teaterskole. Ved Den Nationale Scene og Nationaltheateret arbeidet han som skuespiller, instruktør, dramaturg og forfatter. Og ikke minst var han med på å bygge opp Hålogaland teater i pionerårene 1971-73. Han har spilt i film, men etablerte seg først og fremst som dramatiker for radio og scene og som ungdomsbokforfatter. En rekke av hans skuespill er oppført på mange scener rundt om i Norge.

les også

Tande-P: - Klaus var en utrolig morsom fyr

På 1980-tallet slo han rot på Aschehoug forlag og forfatterskapet blomstret med noveller, romaner og ikke minst bøker for barn og unge. For en sitrende lesefest det var, hver gang det kom en ny bok fra Klaus Hagerup om Markus Simonsen! For et univers han skapte for små og store. Men ikke bare traff han barn og unge, han traff oss foreldre. Hagerup tok barns følelser og redsler på alvor. Og han våget å tøyse med det. Trekker man fram fra bokhyllen «Høyere enn himmelen» (1990) er de to første sidene tekst både morsomt, slemt og gøy, sett med barns øyne. Og vi voksne har hatt et og annet å lære. Her var humor, varme, ufattelig mye morsom lesning, og også alvor – i en varm form.

FORFATTER-FAMILIE: Forfatteryrket går i arv i Hagerup-familien. Her er Inger Hagerup omkranset av sønner og ektemann, alle forfattere; fra venstre Helge, Inger, Klaus og Anders Hagerup. Bildet er fra 1969. Foto: Aaserud, Ivar

les også

Teateranmeldelse «Snøfall»: En riktig god jul

Klaus Hagerup maktet også å skrive en god biografi om sin mor, «Alt er så nær meg» (1988), det var berikende for publikum, men opplagt et tøft personlig løft. I de senere år har nyere generasjoner barn lært ham å kjenne gjennom TV. Og han har skrevet om mat, gyldne dager og dype viner i Italia sammen med kona Bibbi Børresen.

FORFATTER-TRIO: Klaus Hagerup skrev NRK-serien «Snøfall» med døtrene Hanne (til høyre) og Hilde. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

les også

En historie som gjør inntrykk: Bokanmeldelse: Alf van der Hagen: «Leseren. En samtale med Henning Hagerup»

Klaus Hagerup mottok en rekke priser for sitt skapende virke. Den siste bare for en måned siden, hedersprisen under Brageprisutdelingen, for sin intense fortellerglede og en uløselig blanding av dypt alvor og ellevill humor.

Det er rett og slett sørgelig at en så produktiv og kreativ kunstner nå er borte. Det passer å avslutte med siste strofe av «Ellinors vise», som Sverre Kjelsberg tonsatte, sluttsang i teaterstykket «Dikt & førbainna løgn» i 1976, og kåret til en av Norges nasjonalviser av Nitimens lyttere.

«Æ drømme at vi får en vår
da undertrøkkinga på jorda stanse.
Ei ny tid kommer sjøl om fjellan står,
og det bli like fint å jobbe som å danse.»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder