Bokanmeldelse: Sara Omar - «Dødevaskeren»

Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
BOK

Der kvinner aldri er trygge.

NY BOK

Sara Omar

Dødevaskeren

Roman

Politikens forlag

322 sider

Den lille jenta Frmesk har en hvit stripe i hårmanken sin. Kvinnene rundt henne vil farge det svart – for at færre skal legge merke til henne, hun skal være skjult.

Frmesk forteller familien sin om hvem som har skutt en kvinne i omgangskretsen. Hva med å snakke med henne om dette, foreslår bestefaren. Men bestemoren er engstelig for at også Frmesk skal drepes av noen og vil farge håret hennes for at hun skal overses, ikke ses, ikke høres: «Frmesk skal være en skygge».

For å si det enkelt – denne debutromanen er god, velskrevet, raffinert komponert og – en rystende leseropplevelse. Og den vil skape debatt når den i vår utgis på norsk, med sine utfall mot (av romanens skikkelser) mot islam og Koranens legitimering av ekstrem kvinneundertrykkelse.

Dansk-kurdiske Sara Omar utga rett før jul debutromanen «Dødevaskeren», som har vakt stor oppsikt i Danmark med en rå skildring av hvor sårbare og utsatte kvinner kan være i muslimske miljøer, fra de er nyfødte og livet ut. For ikke å si i deres korte liv, mange kvinner lever ikke lenge, de er intet verdt. En uskyldig hendelse i hjemmet kan føre til at ektefelle, svigerfar eller svigermor bare vil bli kvitt en kvinne. Et hvitt laken på bryllupsnatten, uten den forventede blodflekken, kan være nok.

Eller en far hugger tungen av sin datter, det er åpningsscenen i romanen, fordi hun blør etter å ha prøvd seg på å sykle og falt. Faren gir moren får skylden, moren henter en dunk som hun tømmer over seg selv og tenner på. Denne scenen, med mor og datter som brenner og blør til døde, forfølger Frmesk der hun ligger på Skejby hospital i Danmark, i 2016, sammen med mange andre minner fra tidlige år i et krigsherjet Kurdistan.

I romanen veksler scenene mellom historie og nåtid, mellom landsbyen Zamwa i Kurdistan i årene 1986-1991 og Skejby hospital i 2016. Frmesk blir født i 1986, sterkt uønsket av faren og hans familie fordi hun er jente. Moren redder hennes liv ved å gi henne til besteforeldrene, to kloke mennesker. Bestefaren Darwésh er belest og kritisk til Koranens tekster om kvinners underdanige plass i forhold til mannen. Bestemoren Gawhar viser omsorg, har åpent hus og er god ved grytene.

Men viktigst, hun er «dødevasker». Hun vasker og steller kvinner som drepes og lemlestes. Hun lapper kvinnene sammen og lar dem gå vakre og verdige inn i døden. Frmesk skysses nok vekk når bestemoren må ta tak i blodfylte kjellere og bakhager, men hun får det meste med seg like vel. Innen egen familie opplever jentungen Frmesk seksuelle overgrep.

Leseren får ikke vite eksakt hvordan og hva som har ført Frmesk til et sykehus i Danmark, denne delen av romanen er mindre utviklet. Men Frmesk stelles av legestudenten Darya, med samme kulturelle bakgrunn. De blir nære og fører samtaler, Frmesk støtter Darya som opplever press i sin familie mot legeutdanningen og det liv Danmark tilbyr dyktige kvinner. Også Frmesk innhentes av familie og fortid. Romanen har potensiale til en fortsettelse. Sara Omar er et spennende og åpenbart forfattertalent.

«Dødevaskeren» har på få uker solgt i over 40 000 eksemplarer i Danmark. Medieresponsen har vært enorm. Sara Omar er under politibeskyttelse, men hennes norske forlag Aschehoug håper hun kan komme til Norge når boken utkommer til våren.

Er romanen så en ramsalt kritikk av islam? Nører hun bare opp ild på et fremmedfiendtlig bål? Nei, hennes roman har ikke noe med fremmedhat å gjøre: «Min bog og mine budskaber er et forsvar for menneskerettigheder. Et forsvar for kvinders og børns rettigheder og ret til at være frie i denne verden», sa hun i et intervju med Danmarks Radio tidlig i desember.

Skrive kan hun, her ut fra et eksplosivt stoff.

Guri Hjeltnes

Denne artikkelen handler om