Hovedinnhold

Spenstig og smart diktdebut fra Stein Torleif Bjella

Bokanmeldelse: Stein Torleif Bjella: «Jordsjukantologien Nr. 1»

<p>BOKDEBUT: Musiker Stein Torleif Bjella (47) er ute med en fin diktsamling om menneskets dårskap.</p>

BOKDEBUT: Musiker Stein Torleif Bjella (47) er ute med en fin diktsamling om menneskets dårskap.

Foto: Oktober
Musiker Stein Torleif Bjellas diktdebut er spenstig, tankevekkende og smart.

Denne saken handler om:

Sangeren, låtskriveren og artisten Stein Torleif Bjella (49) diktdebuterer med en spenstig og tankevekkende samling. Her avslører han mindre flatterende sider ved bygdekulturen og enkeltmenneskene i et lokalsamfunn, som kanskje befinner seg et sted i Hallingdal, men kanskje vel så mye i vår egen psykiske geografi, uansett bosted.

Dikt

Forfatter: Stein Torleif Bjella

Tittel: «Jordsjukantologien Nr. 1»

Forlag: Oktober

Sider: 78

Pris: 299.-

Med det innledende sitatet:

«Det er berre to tragediar i livet/ Tap av kjæraste og jordskifte», setter Bjella en fortvilt-komisk åpningsakkord for hele samlingen. Det er smart og godt gjort.

Husker du? Forvirret TV2-reporter forvekslet Greni med Bjella

I denne samlingen går nemlig behovet for kjærlighet og eiendom hånd i hånd med andre uerkjente og uhåndterbare følelser og atferdsstrategier - som overdreven styringsvilje, sykelig eiertrang, smålighet og misunnelse, (gjerne i et generasjonsperspektiv...), fortvilelse, ettergivenhet og dømmesyke.

Dette er en diktsamling som i den grad handler om menneskets smålige grunndrifter at man minnes gamle Strindberg: «Det er synd om människorna».

Lest? Dikt om Mannen og Lothepus går sin seiersgang på Facebook

Bjellas forbilde er imidlertid ikke Strindberg, men amerikanske Edgar Lee Masters og hans tidligmodernistiske mesterverk «Spoon River-Antologien» fra 1915.

Der gir han stemme til de døde som ligger på kirkegården i en småborgelig og selvrettferdig landsby. Gjennom sammenhenger mellom tekstene viser det seg at mye av beboernes liv har berodd på løgner, forstillelser, falske forhåpninger og unevnelige hemmeligheter. Spoon River-assosiasjonen melder seg umiddelbart i Bjellas diktsamling, og snart kommer også en direkte henvisning.

Bjella gjør en «Spoon River light», men han gjør det godt! En poetisk teknikk som fant en fullbyrdet form for over hundre år siden kan altså godt kopieres i dag, når det gjøres med smartness og intensitet!

Lest? Ari Behn åpner seg med dikt på TV: – Jeg er ingenting alene

Bjellas diktsamling befolkes av et titalls personer som veksler på å ta ordet, og det de har å melde er ikke bare god jul og godt nyttår. Her er Bjella i sitt ess, han formelig boltrer seg med grove og mindre grove utleveringer, oppkledd i talende metaforer, megetsigende allusjoner (hentydninger) og skjulte sammenligninger.

Verst ut kommer den gamle naturverneren Sverre, som vender tilbake til hjemkommunen i nyutnevnt stilling som miljøvernrådgiver og blir ekspert på å «navigere i ulendt juridisk terreng og sikra seg fem hundre mål skog». Kjenner vi denne «Jordsjukdommen»?

Like fullt er hvert dikt avhengig av å sitte. Det finnes en åtte – ti dikt i samlingen der noe mangler i så måte. Det kan gå på manglende dynamikk, språklig slapphet eller andre ting. Man kan skylde på at diktet gir mening i sammenhengen, men det er ingen god poetisk unnskyldning. Det visste Masters.

Bjella gjør det også pent og oversiktlig for leseren i den avsluttende «disse er med»-sekvensen.

Kanskje var det nødvendig. Kanskje smaker det litt av distansering og unødig fremmedgjøring.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Bok

Se neste 5 fra Bok