Hovedinnhold

Irriterende kjedelig!

Bokanmeldelse: Jørgen Jæger: «Guden»

<p>LYKKES IKKE: Jørgen Jæger er en av Norges mestselgende krimforfattere, men hans siste krim er rett og slett irriterende dårlig, mener VGs anmelder.</p>

LYKKES IKKE: Jørgen Jæger er en av Norges mestselgende krimforfattere, men hans siste krim er rett og slett irriterende dårlig, mener VGs anmelder.

Foto: Tor Erik H. Mathiesen, VG
En av Norges mestselgende krimforfattere burde fått bedre manushjelp av forlaget sitt.

Denne saken handler om:

Jørgen Jægers nyeste krimroman, den tiende i rekken, har et spennende og dramatisk anslag: Den kvinnelige ordføreren i Fjellberghavn blir skutt når hun står på talerstolen.

Flere andre i hennes nærhet, blant dem Ole Viks kjæreste, blir også skadet og ordene «Allahu Akbar» får panikken til å bryte ut i folkemengden. Kort tid etter blir flere minibanker ranet. Politiet, med Cecilie Hopen i spissen, står maktesløse. Gjerningsmennene har barrikadert utgangene ved politihuset med kjøretøy som kan inneholde bomber. Merkelig nok blir ikke politiets beredskapstropp vurdert tilkalt.

Bok

Forfatter: Jørgen Jæger

Tittel: «Guden»

Forlag: Juritzen

Antall sider: 494 sider
Pris: 399 kr

Mer krim: Nytt blod til Millennium

Alt tyder på at det har vært en nøye planlagt terroraksjon, men politiet innser snart at sannheten er mer innviklet. Den antatte terroristen var nemlig kledd i norsk regntøy, og det ville nok ikke en terrorist som planla å sprenge seg selv gå med.

Snart føres politiet inn i en verden av spilleavhengighet og illegal organhandel, sistnevnte et mye brukt spenningselement i krimromaner de siste årene.

Storslått: Terningkast 6 til John le Carrés siste spionthriller

Om forfatteren:

Jørgen Jæger debuterte med «Skyggejakten» i 2003 på daværende Damm forlag. I 2012 byttet han til Juritzen forlag og fikk sitt store gjennombrudd med «Stemmen», som også ble nominert til Bokhandlerprisen. «Guden» er den tiende boken i serien om Ole Vik.

Jæger har en overtydelig fortellerstil som overlater svært lite til fantasien. Guden» preges av så mange gjentakelser at det blir irriterende.

Vi blir innprentet til det kjedsommelige at Cecilie Hopen er traumatisert og ferdig med menn, og her er det for eksempel en person som ankommer en scene som et friskt pust, og forsvinner ut av scenen som et friskt pust noen sider senere.

Enkelte ting er langt som et uår – klisjeene florerer i teksten. Flere av setningene har en rar og tung oppbygging. Jæger er i overkant glad i frempek og i å forklare alt som skjer, flere av karakterene er for stereotypiske – resultatet er at handlingen blir forutsigbar og lite spennende. Med noen unntak: skildringene av en spillegal person er gode og blant de beste og mest troverdige scenene. Boken har også noen herlige personskildringer.

Fått med deg? Terningkast 6 til Jan Kjærstad: Glimrende!

«Guden» har mye potensial som skusles bort ved at forlaget har sluppet oppsiktsvekkende mange svakheter i teksten gjennom. Mer nitid korrektur kunne ha løftet boken og fått dramatikken, drivet og enkeltpersonenes følelser enda bedre frem. For det står ikke på Jægers fantasi.

Han er en ambisiøs plotsnekrer som kombinerer thrilleren med den sosialrealistiske krimromanen og skaper et univers hvor alt kan skje, og hvor menneskene presses langt utover sin tålegrense.

PS! Som en liten kuriositet kan det nevnes at krimforfatter Jan Erik Fjell, som visstnok er en habil pokerspiller, har bidratt i boken med å skrive et eget avsnitt hvor pokerspill står i sentrum.

Anmeldt av: Elin Brend Bjørhei

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Bok

Se neste 5 fra Bok