Hovedinnhold

Mari Boine: - Alkoholen var bra å ha

TRYGGERE I DAG: - Jeg har lært meg å leve med den sosiale angsten, kanalisere den, bruke den, forklarer Mari Boine, som finner en rik kilde til musikken i denne angsten. Foto; Roger Neumann, VG
TRYGGERE I DAG: - Jeg har lært meg å leve med den sosiale angsten, kanalisere den, bruke den, forklarer Mari Boine, som finner en rik kilde til musikken i denne angsten. Foto; Roger Neumann, VG
(VG Nett) I en periode var livet så tøft for Mari Boine (56) at hun tok seg en konjakk eller to til frokost.

Farens psykiske problemer, hennes egne sosiale angst, bruddet med ektemannen, sjamanisme, håndspåleggelse, alkohol og det å forlate sine to sønner, musikk-suksessene; alt er med i biografien om Mari Boine; «Fly med meg». Den er skrevet av Per Lars Tonstad.

Det har vært vanskelig å lese beretningen om seg selv.

- Det er jo sterkt å stå ansikt til ansikt med det som er min historie. Når du går gjennom smertefulle ting, da legger du det bak deg, når du tar det frem igjen, er det å åpne disse dørene på nytt, sier Boine.

Denne uken ble hun beæret med statens garanti-inntekt som sikrer henne 416.000 kroner i året frem til hun blir pensjonist. En anselig sum penger for musikeren som vokste opp i særdeles trange kår.

FIKK KUNSTNERSTIPEND: Samisk sanger og musiker, Mari Boine. Foto: Roger Neumann, VG
FIKK KUNSTNERSTIPEND: Samisk sanger og musiker, Mari Boine. Foto: Roger Neumann, VG

- Det er jo helt utrolig, og det gjør at jeg kan senke skuldrene og se for meg et sabbatsår. Jeg visste ikke engang om at det stipendet fantes, så da kulturministeren kom og gratulerte, sa jeg for hva da? forteller hun.

Måtte videre

Guttene til Mari var syv og fjorten år da hun forlot dem. Da hadde ekteskapet med Åge ifølge biografien, hanglet lenge.

- Det verste av alt har selvfølgelig vært det å reise fra barna. Ellers er det jo sånn at - for noen av oss - er det ikke noe valg, du kjenner ikke engang at det er vanskelig der og da - du bare vet at du ikke har noe valg.

I boken roses eksmannen. Hun vokste seg sterk sammen med ham, men valgte etter hvert livet uten.

- Alle oppbrudd har vært forferdelig vanskelig. Jeg måtte bryte opp fordi jeg visste at jeg måtte videre. Hvis jeg skal kjenne på hva som har vært det vanskeligste så er det det hele tiden å måtte videre. Underveis visste jeg jo ikke hva jeg skulle, det var bare en kraft som skjøv meg av gårde.

Biografien forteller at hun og hennes første ektemann ikke er på talefot i dag.

Var sterkt i tvil

- Ja, det er slik, men jeg vil ikke gå så mye inn på det, for det innlemmer et annet menneske. Det eneste jeg vil si er at det er et vanskelig forhold, og det er trist for vi var veldig viktige for hverandre.

Om forholdet til hennes to voksne sønner sier Mari:

- Det har hele tiden vært bra. Men selvfølgelig har jeg ikke vært der i hverdagen. Det er det som har vært der hvor jeg er annerledes. Men jeg har tatt dem med på turneer, min eldste sønn har vært roadie for meg, jeg har føler at vi har hatt et godt forhold, og har det enda.

Mari Boine var sterkt i tvil om hun kunne forlate guttene sine.

- Selvfølgelig. Og det var mye frem og tilbake, men til slutt var det ikke noe valg.

Mari føler hun har måttet stå mer til rette fordi hun som mor forlot guttene.

- Ja, det er jo fordi det er veldig utenkelig at en mor skal reise, det blir en større sak av det når en mor reiser enn når en far reiser.

Hun vet ikke om man kan si det var verdt det.

- Men det var det eneste som var mulig da.
Boine har slitt med sosial angst.

- Det var ikke sånn at jeg hadde angst for alt, men det å være ute blant mennesker var vanskelig.
Sosial angst

Noen ganger gråt hun bare, orket ikke bli med ut. Andre måtte handle for henne, hun var ute av stand til det selv.

- Ofte får man sosial angst fordi man er så utrolig følsom så man fanger opp alt som er rundt en, og så tror man at alt det er ens eget.

- Når jeg satt sammen med folk kunne jeg bli stiv av skrekk, eller få en følelse av at jeg ikke kunne røre meg, det er kanskje det som kalles overbelastning, at man får for mye informasjon.

- Alkohol ble løsning for en periode?

- Ja, alkohol var ypperlig for å bedøve alt dette, det gir en hvil. Jeg vet ikke om det var så fryktelig alvorlig, men det var en periode rett etter at jeg hadde flyttet til Oslo, etter skilsmissen, og jeg hadde reist fra barna, og kommet til denne fremmede byen; det var jo et sjokk.

- Da var alkohol bra å ha, jeg husker av og til at «nå tar vi konjakk til frokost».

Boine husker ikke helt hvor lenge det varte.

- Men det var nok over noen måneder, dette var bare den verste perioden.

En venninne så hvordan det var fatt: «Jeg ser at du drikker for mye».

- Jeg ble selvfølgelig forbanna på henne, men så skjønte jeg at hun hadde nok rett, at jeg måtte passe meg.
Snart begynte Boine i terapi og massasje og fikk god hjelp av dyktige mennesker.

- Hvordan tror du det hadde gått om ikke venninnen din hadde sagt ifra?

- Det vet man ikke. Men for meg var sangen så sterk medisin at den overtok.

I boken forteller Mari Boine at broren har overnaturlige krefter, og driver med healing. En gang skal han ha hjulpet en av Maris musikere via telefonen.

- Han hadde så vondt i ryggen at han måtte ligge rett før en stor konsert i London. Jeg ringte broren min, og utrolig nok klarte han å sitte og spille, sier Mari.

Farens bønn på dødsleiet

Mari Boines far var svært religiøs, og slet også med sykdom i perioder. Skilsmisse var stor synd, og på dødsleiet ba han Mari om å gå tilbake til ektemannen.

- Det var som et Shakespeare-drama. Det er klart det etterlot seg et kaos, særlig fordi jeg var gullungen hans, og for en gullunge å gjøre opprør mot sin far, det var ikke bare-bare.

Hun har vært sterkt preget av sin svært strenge oppvekst. Alle barna fikk smake riset, storesøsteren var den som fikk gjennomgå hardest.

- Når man vokser opp med en far som er så streng, rett-troende og som er syk i perioder, da skal man være glad for at man blir et helt menneske til slutt.

For Marit tok det mange år å finne ut det.

- Når du vokser opp med foreldre som er i grensesonen, som er syk, så vil man jo helst ikke skjønne det. Jeg fant ut av det når jeg ble voksen.

Oppveksten har vanskeliggjort hennes forhold til kjærlighet.

- Ja, det tar tid å sortere, og å stole på folk.

I dag har hun ikke kjæreste.

- Nei, bare meg selv. Kjæreste får bli i mitt neste liv.

Siste saker fra Bok

Se neste 5 fra Bok