Hovedinnhold

Her fanget Munch «Skrik»-motivet

Kan bli ny turistattraksjon

Hva som får meg til å skrike? Hm. Jo, at det er vår! Et gledesskrik! sier Anne Løken (31). Bildet er tatt i Valhallveien, som ligger noen meter høyere enn den stien Munch antagelig malte. Her oppe er utsikten mer slik den så ut på Munchs tid. Foto: Frode Hansen
Hva som får meg til å skrike? Hm. Jo, at det er vår! Et gledesskrik! sier Anne Løken (31). Bildet er tatt i Valhallveien, som ligger noen meter høyere enn den stien Munch antagelig malte. Her oppe er utsikten mer slik den så ut på Munchs tid. Foto: Frode Hansen
EKEBERGSKRENTEN (VG) På en sliten sti i Ekebergåsen, med fantastisk utsikt over Oslo, ble et av verdens mest berømte malerier til.

Denne saken handler om:

«Skrik» selges

Onsdag 2. mai selges Petter Olsens «Skrik» av Edvard Munch på Sotheby's i New York.

Bildet er en av fire versjoner Munch laget av «Skrik», hvorav to oljemalerier og pasteller, alle laget mellom 1893 og 1910.

Prisestimatet er på 80 millioner amerikanske dollar, ca. en halv milliard kroner.

Petter Olsen samt norsk kunstelite er på vei til New York for å overvære auksjonen, som beskrives av kunstpressen som den største begivenheten i kunstverdenen på lenge.

Edvard Munch malte høyst sannsynlig «Skrik» i Nice sent på høsten i 1893, men stedet hvor maleren fanget det verdensberømte motivet kan alle som ønsker besøke når som helst. Det er på en passe gjengrodd sti i Ekebergskråningen at Munch etter alle solemerker fikk inspirasjonen til «Skrik».

- Landskapet som vi ser som bakteppet for «Skrik» finner vi igjen her oppe i Ekebergskrenten når vi skuer utover Bjørvika og Oslofjorden. Munch gikk gjerne tur på Ekeberg, han kan ha gått det som kalles Valhallveien, og han kan ha gått fra Gamlebyen og oppover. Det er forskjellige stier og nettverk, forklarer kunsthistoriker og Munch-ekspert Ina Johannesen på vei ned den passe kronglete stien hun har tatt med VGs fotograf og journalist.

Angstanfall

Stien starter ved den fasjonable Ekebergrestauranten, og de lærde strides om nøyaktig hvor Munch har tatt motivet fra. Det som er helt sikkert er at fasiten befinner seg innenfor en radius av 100-200 meter, men utsikten fra Munchs tid er totalt gjengrodd.

Munch skrev i sin dagbok om sin opplevelse av stedet og motivet i Ekebergskrenten:

«Jeg gik bortover veien med to vænner - så gik solen ned - himmelen ble pludselig blodrød - jeg stanset, lænet mig til gjærdet træt til døden - over den blåsvarte fjord og by lå blod og ildtunger - mine vænner gik videre og jeg stod igjen skjælvende av angst - og jeg følte at det gik et stort uendelig skrig gjennem naturen.»

- Hvis vi leser Munchs notater, forteller han at han var ute og gikk med noen venner og fikk en angstopplevelse. Nøyaktig hvor han gikk da han fikk denne angstfylte følelsen, det er vanskelig å si med sikkerhet, sier Johannesen, og fortsetter:

- De lærde strides om hvorvidt Munchs vandring på Ekeberg tidlig på 1890-tallet var her i Geitespranget hvor vi nå står, eller om det var opp den såkalte Valhallveien. Fasiten er vanskelig å finne, men det man kan oppleve når man skuer utover her er et landskap som er besnærende likt landskapet man finner i Munchs berømte «Skrik».

Artikkelen fortssetter under bildet.

ARNESTEDET FOR «SKRIK»: Kunsthistoriker Ina Johannesen sammenligner den gjengrodde utsikten fra Geitespranget i Ekebergskrenten med motivet fra berømte «Skrik». Foto: Frode Hansen
ARNESTEDET FOR «SKRIK»: Kunsthistoriker Ina Johannesen sammenligner den gjengrodde utsikten fra Geitespranget i Ekebergskrenten med motivet fra berømte «Skrik». Foto: Frode Hansen


Men hvorfor akkurat «Skrik», kan det være noe konkret fysisk Munch referer til? Johannesen lufter et par teorier:

- Vel, sinnssykeasylet Oslo Hospital lå rett nedenfor, og det lå også et slakterhus like ved. Det kan ha vært skrik og skrål både fra slakterhuset, og fra dem som var innlagt på «galehuset».

- Munchs søster Laura var innlagt her på et tidspunkt, men hvor mye det influerer på hans opplevelse her oppe, og utviklingen av «Skrik», det tør jeg ikke si. Jeg tror kanskje det handler like mye om en spesifikk indre følelse, og en erfaring som han har hatt. Det er i tråd med en del av disse sjelsopplevelsene han var i ferd med å ta tak i tidlig på 1890-tallet.

Ord og bilder

Om noen skulle tro det, ble ikke mesterverket «Skrik» til i en håndvending. Opplevelsene fra Ekebergåsen gikk gjennom en lang prosess i kunstnerens hode, og på Den franske rivieraen og i Berlin et par år senere utviklet motivet seg til slik vi kjenner det i dag.

- Munch jobbet parallelt med ord og bilder, gjennom ord og formuleringer kommer han nærmere det han ønsker å fremstille visuelt. Det finnes nydelige skisser i Munch-museet hvor han tegner motivet hvor han har diktet ved siden av. Munch-versjonen som skal selges i New York, har en versjon av dette diktet på rammen.

Tor Sannerud, turistsjef i Oslo. Foto: NTB Scanpix
Tor Sannerud, turistsjef i Oslo. Foto: NTB Scanpix

Fra høsten 2013 skal både et parti i Geitespranget og et nærliggende landskapsplatå bli formidlingspunkter for nettopp Skrik, da som en del av den kommende Ekebergs skulptur- og kulturminnepark.

- En spennende tanke

Turistsjef i Oslo Tor Sannerud tenner på ideen om å gjøre stedet der Munch fanget «Skrik»-motivet til en turistattraksjon.

- Jeg må innrømme at vi på turistkontoret ikke har tenkt på dette, men når VG serverer ideen på et fat, spiser jeg den gjerne! ler Sannerud.

- Det er en virkelig spennende tanke å lage en markering i området, hvor vi nå også får en skulpturpark. Etter hva jeg forstår vet man ikke 100 prosent nøyaktig hvor Munch unnfanget motivet, men det dreier seg jo om et lite område rundt Sjømannsskolen/Ekebergrestauranten, sier turistsjefen.

- Vil dere nå ta initiativ overfor kommunen?

- Det kan godt hende vi gjør det. Vi har et godt samarbeid med både politikerne og Munch-museet, så nå får vi tenke igjennom hvordan vi eventuelt skal legge dette frem, sier Sannerud.

Onsdag er Oslos turistorganisasjon i New York sammen med Munch-museet under auksjonen på Sotheby's.

- Munchs format har nok ikke tidligere helt gått opp for oss. Mange generasjoner politikere har forsømt seg kraftig, men heldigvis har dette nå forandret seg. Dette og det forrige byrådet har tatt inn over seg at Munch er en global kjempe og forstår hans betydning. Dermed fikk vi satt i gang prosjektet med nytt Munch-museum - hvor det nå enn blir lokalisert.

FØLG RAMPELYS PÅ FACEBOOK 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Rampelys

Se neste 5 fra Rampelys