Hovedinnhold

Anmeldelse: Jo Strømgren - «Salve Regina»

<p>HØYTFLYVENDE: Det er høytflyvende gjøgleri i Jo Strømgrens nye Salve Regina» på Dansens Hus i Oslo.</p>

HØYTFLYVENDE: Det er høytflyvende gjøgleri i Jo Strømgrens nye Salve Regina» på Dansens Hus i Oslo.

Foto: Erik Berg
  • Send en melding til
En av de gamle Maria-hymnene, Salve Regina, fra 1100 tallet har gitt tittelen til årets forestilling fra Oslo Danse Ensemble. Jo Strømgren har med stort hell plassert forestillingen i barokken og nåtid.

«SALVE REGINA»

Oslo Danse Ensemble

Dansens Hus

Koreografi & scenografi: Jo Strømgren

Kostymedesign: Bregje van Balen

Lysdesign: Stephen Rolfe

Musikk: Claudio Monteverdi, Alessandro Scarlatti, Antonio Vivaldi og Jørgen Knudsen.

Dansere: Ellen Lindblad, Henriette Hamli, Mariama Slåttøy, Ariella Casu, Mikael Rønne, Matteo Carvone, Jubal Battisti.

Når Oslo Danse Ensemble for første gang satser på å produsere en helaftens forestilling, har de gått i samarbeid med Jo Strømgren og hans kompani. Dermed kan en trygt si at de har fjernet seg et godt stykke fra jazzdansen som de startet opp med. Det er allikevel kanskje ikke så dumt å gå opp nye stier. Med «Salve Regina» på Dansens Hus har de definitivt satt en ny standard for seg selv.

På scenen er det kun et teppe på gulvet, og et teppe av lange papirstrimler som henger fra taket. Det gjør at det er enkelt å komme inn og ut på scenen. Når lyset kommer på står det syv dansere i frosne positurer. Til tunge trommeslag og musikk som minner om den som brukes til spanske fiestaer begynner de å bevege seg. 

Husker du åpningsshowet til den nye Operaen? Her er et lite gjensyn!

Gjøglerne er på vei til torget for å opptre. Overklassen lar seg more og bruker dem som sitt leketøy. Henriette Hamli gjør en festlig adelsdame som de andre latterliggjør på det verste. I deler av denne sekvensen er det flotte flytende sekvenser i kjent Jo Strømgren stil. Når Jørgen Knudsen overtar det musikalske med sine elektroniske lydflater er vi over i nåtid.

Barokkostymene er av, teppet på gulvet borte, og her arbeider Strømgren hele tiden i trioformatet. Når en ny danser kommer inn, går en annen ut. Her er bevegelsene skarpere i kantene. Men Strømgren beholder forholdet danserne imellom hvor de tar vare på hverandre og støtter den som trenger det.

Strømgren tar oss igjen med tilbake til barokken. Da kommer også teppet tilbake og det musikalske er på plass, men nå er vi kommet inn i kirkens verden hvor røkelse og munker er det som leder folket på godt og ondt.

Bli med bak kulissene til «Svanesjøen» i St.Petersburg!

Dette er en forholdsvis rolig sekvens hvor stemningen er opphøyet. Det tar raskt slutt når en av kvinnene oppdager at hun befinner seg midt i et ormereir av nakne ben. Munkedraktene har krøpet mistenkelig langt opp på brystet. Da er det bare en ting som kan hjelpe, den hellige bok.

Igjen bringer han oss tilbake til nåtiden, både i musikk og i dansen. Kirkeklokkene dundrer over scenen og sier noe om kirkens innflytelse på den lille mannen, men menneskene er der for hverandre uten at de helt har klart for seg hva som er målet med det de holder på med. Det hele ender med inferno og dommedag, men med et lite håp om at det kanskje kan komme nok en ny epoke.

Koreografen og teatermannen Jo Strømgren viser med «Salve Regina» at han fremdeles har mye på hjertet. Han er like kreativ som han alltid har vært, og med evnen til å overraske intakt. De syv danserne som nok er håndplukket, har ingen problemer med å fylle og utføre det materialet de er tildelt, og de er sylskarpe og eksakte i alle bevegelser.

FREDRIK RÜTTER

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Rampelys

Se neste 5 fra Rampelys