Hovedinnhold

Velopplagt og modig

OSLO SPEKTRUM (VG) David Bowie (56) kunne gjort det lett for seg selv med en hit-parade. Isteden bød sangeren på en variert konsertmeny med mange nokså ukjente låter, men Bowie dro showet elegant i land.
Temperaturen var nok gjennomgående høyere under tirsdagens première på verdensturneen til David Bowie i København, hvor salen reiste seg opp fra stolene allerede under «New Killer Star», som også innledet konserten i Spektrum.

I Oslo tok det lengre tid før konserten beveget seg mot kokepunktet, og stemningen varierte sterkt, avhengig av sangenes gjenkjennelsesgrad.

Men heller ikke denne gang var det mye å utsette på Bowie og hans mildt sagt suverene band.

Lyden var bortimot perfekt. Klar, skarp, passe høy og velbalansert. Det låt stort sett som en drøm fra begynnelse til slutt, med en velopplagt, blid, sjenerøs og inkluderende Bowie bak mikrofonstativet.

At mannen er 56 år gammel, er nesten ikke til å tro, der han vandret småkeitete og lett feminint omkring på scenen. Nesten som legemliggjøringen av evig ungdom.

Også denne gangen fikk publikum høre coverlåter som «Cactus» og «Pablo Picasso» av henholdsvis Pixies og The Modern Lovers, to meget bra band fra Boston som Bowie liker meget godt.

Dessuten fikk vi «China Girl» av Iggy Pop og en bredbeint utgave av Velvet Undergrounds «White Light, White Heat» som satt OK, selv om jeg tviler på at hans gamle venn fra Berlin-tiden, Lou Reed, hadde satt særlig pris på Bowies tolkning.

Alle de som oppdaget Bowie med «Let's Dance» (den kom forløsende nok mot slutten) på 80-tallet, fikk i det hele tatt mye å bryne seg på, for eksempel «The Motel», «5:15 The Angels Has Gone», «Aliens» og mek- tige «I'm Afraid of Americans».

Kanskje nettopp derfor brølte salen i kollektiv lettelse under introen til slagere som funky «Ashes To Ashes» og «Fame», rocka «Heroes» og «Suffragette City» og ikke minst «Ziggy Stardust», som avsluttet hele ballet etter to og en halv time.

Da kokte det i Spektrum.

Fullt fortjent var det også, selv om vi fikk høre låter som ikke er i nærheten av å tangere legendens aller største øyeblikk.

Personlig savnet jeg mange glansnumre, men man kan ikke få alt her i livet. Det finnes verre ting enn en aften med en velopplagt David Bowie, for å si det slik.

ESPEN A. HANSEN

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Musikk

Se neste 5 fra Musikk