Hovedinnhold

En bragd av en bok

Torgny Lindgren: «Hakkepølsa»

Oversatt av Per Qvale 191 sider Kr. 329,- Gyldendal

Denne saken handler om:

Den store svenske forfatter Torgny Lindgren har i en rekke bøker på mesterlig vis fortalt historien om folk og fe i Västerbottens glesbygder. I den siste topper han mesterskapet.

Knapp og streng i stil og tone; tragisk i innhold, full av sorg og sykdom, men også av en humor så underfundig at det virker forløsende. Boken åpner meget sterkt. Men blir bare bedre og bedre utover, mer stram i komposisjonen, mer levende i persontegningen. En mørk roman som på underlig vis gir trøst, får tomheten i oss og omkring oss til å forsvinne.

Innholdet i boken blir ført i pennen av en 107 år gammel mann på et aldershjem. Det består av erindringsnotiser fra tiden omkring 1950 og dreier seg om mennesker gamlingen har kjent. Om notisene er sanne eller ikke, bekymrer han seg lite om. Han skriver om det han er opptatt av - om tuberkulosens herjinger, om gleden ved musikk og sang, ved lesning, årstidenes veksling, været.

Men først og sist skriver den gamle mannen om hva hakkepølsen betydde for folk flest. Og for ham selv. Den som en gang har gitt seg hen til hakkepølse, sier han, blir aldri mer den samme!

De to hovedpersonene i hans notiser, den rømte tyske krigsforbryter Robert (Martin Borman?) og den tidligere lungesyke læreren Lars, elsker denne pølsen så høyt at de skaffer seg en motorsykkel og jakter rundt etter den mest sublime utgave som fins av denne edle rett. For retten varierte fra bygd til bygd, ja fra gård til gård alt etter oppskriften - selv om den alltid for det meste bestod av kokte dyreinnvoller - altså det vi her hjemme kalte lungemos.

Retten har etter deres mening av og til helt metafysiske egenskaper. Om livet har vært tomt og meningsløst og man så møter en god hakkepølse, ja da sier de til seg selv: Det finnes tross alt en kjerne i alt det umåtelige og grenseløse, man er ikke nødt til å gi opp! Til slutt møter de Ellen ute på en avsidesliggende gård - pølsens ukronte dronning. Hos henne får de smake noe som er rett og slett himmelsk. Alt kan glemmes, mener de - bare ikke denne hakkepølsen!

Selvfølgelig står pølsen for den dikter som Torgny Lindgren er, også for noe symbolsk, og da i dypeste positive forstand. Den blir lyset i en samfunn av ensomhet og fattigdom. En kilde til glede, fantasi, menneskelig nærhet.

Mye annet i boken er symbolsk også, her kan man tolke seg ned i de store dybder. En fremragende bok er det i alle fall, et verk der hver setning er et kunstverk, en estetisk nytelse.

YNGVAR USTVEDT

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Bok

Se neste 5 fra Bok