Hovedinnhold

Glimrende om Haakon

Fredrik Wandrup: «Haakon - Et portrett av Kronprinsen som ung mann»

Gyldendal

Denne saken handler om:

Undertegnede har, sant å si, aldri vært noen spesielt ivrig leser av kongestoffet i aviser og ukeblader. Men jeg har ikke unngått å registrere at kronprins Haakon har vært fremstilt som litt av en krabat, med jenter og rock og fest og gøy. Snakk om en farget prinsesse for overklassegutten har det visst også vært.

Og så viser det seg ved nærmere ettersyn at det er feil, alt sammen. Kronprinsen er en våken, allsidig orientert og godt skolert person som har tenkt grundig igjennom mange spørsmål, ikke minst i forbindelse med hans fremtid som konge i Norge.

Bildet av den bortskjemte overklassegutten vil ved nærstudier vike for en oppfatning av Kronprinsen som en kulturinteressert og meget reflektert ung mann. Det er Fredrik Wandrups skyld, i alle fall delvis. Det er han som har ført sine mange og lange samtaler med Kronprinsen i pennen; det er han som i sin nyutkomne bok om Haakon for første gang lar Kronprinsens egen stemme komme klart til uttrykk.

Litt av en bragd, det må jeg virkelig si. Selvfølgelig må man igjennom spørsmål om han liker kjøttkaker, og hvorfor så rare briller? «Går Kronprinsen tidlig til sengs?»

Om Jesus

Men stort sett holder Wandrup seg til vesentligheter, de fundamentale og viktige spørsmål. Svarene viser frem et oppriktig søkende menneske som ikke har gått av veien for å tenke igjennom selv meget vanskelige og innfløkte - ja, si gjerne helt patetiske - problemer:

«For meg har Jesus vært et forbilde. Det jeg liker ved ham, er nettopp at han er så inkluderende. Han spiser med tollere og syndere og skjøger, som de blir kalt i Bibelen. Det synes jeg er et fint forbilde å ha.

At man ikke skal være så stueren hele tiden når det gjelder hvem man omgås, men heller forsøke å være stueren i seg selv. Ikke være redd for å bli møkkete på fingrene en gang iblant. Jesus så ikke på dem han møtte, som utskudd eller mindreverdige. Det har jeg stor sans for.»

Monark-rollen

Med stor interesse leser man også hans refleksjoner omkring selve kongerollen - en rolle han jo er født inn i, og som så visst ikke er lett.

Jeg synes han har et usedvanlig godt grep omkring de problemer kongemakten stiller en overfor i et moderne, parlamentarisk demokrati.

Han har åpenbart levd seg godt inn i sin oldefars gjerning, og forstått mye av det som gjorde Haakon VII til en så enestående monark. Og da kong Olav V døde, ble de spontane seremoniene på Slottsplassen av gjennomtrengende betydning for hele hans oppfatning av hva en konge kan og bør være.

Her og der tværer nok Wandrup fremstillingen unødig ut, i omtalen av det internasjonale studentopprør, og i forbindelse med prinsens noe overfladiske lesning av Kafka og Dostojevskij. Men så følger nye kapiter der det så visst ikke mangler ild og engasjement. Eller rett og slett sinne.

Frustrert

Kronprinsen forteller blant annet om en pressemann som lå i dagevis i en båt utenfor sommerhuset hans for å få et bilde. Og om en annen som reiste fra Oslo til Berkeley for å stå på lur utenfor inngangsdøren hans.

«Oftest synes pressen at det er mer interessant med bilder av private situasjoner enn med en tale som blir holdt i full offentlighet, og hva man sier i den. Det kan oppleves som ganske frustrerende når det man jobber med, ikke blir tatt noe videre notis av, mens usannheter og ryktespredning blir slått stort opp.»

Jo da, dette er en interessant og verdifull bok som trygt kan anbefales.

Yngvar Ustvedt

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Bok

Se neste 5 fra Bok