Hovedinnhold

Bevæpnet med vannkanne

Kenyansk politi har brukt tåregass og slått henne bevisstløs. Hun har sittet i fengselscelle med vann oppover leggene. Hun har vært truet på livet.

Denne saken handler om:

I 1989 lyktes hun i å stanse president Daniel Arap Mois planer om å reise et 62-etasjes kontorbygg i en park i Nairobi.

En liten afrikansk kvinne - en stor bevegelse.

Hun heter Wangari Maathai, og grasrotbevegelsen hun etablerte i 1977, er The Green Belt Movement, grønt belte-bevegelsen.

Den kenyanske viseministeren Wangari Maathai er tildelt årets Sofie-pris, og hun kommer til Oslo for å motta prisen i juni. Hun bør tas vel imot, miljøaktivisten som i tre tiår har arbeidet med miljøvern, menneskerettigheter og sosial velferd under særdeles vanskelige politiske forhold i Kenya.

Wangari Maathai er i dag 64 år gammel. Hun var den første kenyanske kvinne som tok doktorgrad, og var professor i anatomi ved universitetet i Nairobi da hun hoppet av for å arbeide sammen med fattige kvinner for å bedre livsgrunnlaget på den afrikanske landsbygda.

Plante et håp

Siden starten av The Green Belt Movement for snart 30 år siden er det plantet 25 millioner trær i et tyvetalls afrikanske land. En storstilt mobilisering på grasrota ligger bak. Hvert eneste tre er plantet i jorden for hånd.

Hva er hensikten - hvorfor er det å plante trær så viktig? Jo, Maathai startet sin treplanteaksjon for å bekjempe den omfattende hogsten av trær og for å hindre fremrykking av ørkenen - som så sterkt bidrar til sult og fattigdom.

Ved å plante et tre, så planter man også et håp: et håp om et liv, håp om et livsgrunnlag der jorden ikke raser ut og ørkenen legger alt øde.

Trær skaper skygge, samler vann, skaper vekst, sikrer klimaet, gir fôr til dyr og mat til mennesker.

I Maathais hjemland Kenya er problemet stort. Brutal hogst har redusert skogområdene til å dekke bare 1,7 prosent av landet.

Selvberging

Det er fattige kvinner som har deltatt i Maathais grønt belte-bevegelse og plantet trær på egne gårder, ved skoler og kirker. Kvinnene har fått opplæring i å stelle trærne og i det å organisere seg. Bevegelsen omfatter mer enn 6000 kvinnegrupper som kjærlig omtaler Maathai som «Mama».

I det hele har akademikeren hatt et stort praktisk talent. Maathai har gjennomført det mange teoretikere bare snakker om når helhet og bærekraftig utvikling er tema.

Maathai har evnet å kombinere mobilisering og praktisk opplæring med en bevisstgjøring om menneskerettigheter, og har maktet å styrke kvinners og marginaliserte gruppers posisjon.

Titusener av kvinner har vært sysselsatt. Deres hverdag og liv er blitt bedre. Ved å ha trær i eget nabolag, slipper kvinner å gå lange avstander etter ved, og de har egne materialer til hus og gjerder. Skoler og kirker har egne trær.

«Mama» mot Moi

President Moi støttet delsalg av den flotte Karura-skogen i utkanten av Nairobi til et anlegg med luksusboliger. Maathai mobiliserte. Ved en demonstrasjon stilte 30 antiopprørstropper med automatvåpen foran innkjøringen til skogen. En skranglete buss med 28 kvinner ankom. Ut kom det Time Magazine i 1998 beskrev som Maathais «kvinnehær», eldre kvinner bevæpnet med hageredskaper og vannkanner. Maathai selv bar på en treplante i potte...

Striden om Karura-skogen fikk internasjonal oppmerksomhet. Skogområdet er ennå ikke utbygd.

Wangari Maathai deltok aktivt i demokratibevegelsen i Kenya fram til presidentvalget i 2002. National Rainbow Coalition vant overlegent, og Maathai fikk 98 prosent av stemmene i sin valgkrets. Nå er hun visemiljøvernminister i regjeringen, ansvarlig for rehabilitering av ødelagt skog.

Sofie-prisens 100000 dollar vil av denne idealistiske kvinnen utvilsomt bli omsatt i god jord. For det startet i det små. Wangari Maathais innsats viser at verden faktisk kan forandres, litt etter litt, tre for tre, bevæpnet bare med en vannkanne...

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger