Hovedinnhold

Torgersens siste sjanse

AVGJØRES I DAG: Fredrik Fasting Torgersen (t.v.) og jusprofessor Ståle Eskeland under høringen som ble avholdt av Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker. Foto: SCANPIX
AVGJØRES I DAG: Fredrik Fasting Torgersen (t.v.) og jusprofessor Ståle Eskeland under høringen som ble avholdt av Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker. Foto: SCANPIX
Etter 33 års kamp for å få sin sak gjenopptatt, vil drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen i dag klokken 11 få den endelige avgjørelsen i en sak som er nesten 50 år gammel.

FAKTA OM TORGERSEN-SAKEN

* Natt til 7. desember 1957: 16 år gamle Rigmor Johnsen blir funnet drept og stygt mishandlet i en kjeller i Skippergata i Oslo. * 16. juni 1958: 23 år gamle Fredrik Fasting Torgersen blir dømt til livsvarig fengsel og ti års sikring for drapet. Han fastholder at han er uskyldig. * Saken ble forsøkt gjenopptatt i 1958, 1973 og 1997. Den første begjæringen ble ikke engang behandlet. * 1974: Torgersen blir løslatt fra fengsel. * 1976: Høyesterett avviser Torgersens begjæring om gjenopptakelse. * 18. august 2000: Borgarting lagmannsrett avviser den nye begjæringen om gjenopptakelse av Torgersen-saken. * 28. november 2001: Høyesteretts kjæremålsutvalg avviser på ny å gjenoppta Torgersen-saken. * 25. februar 2004: Torgersen begjærer gjenopptakelse overfor den nye Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker. * 8. desember 2006: Gjenopptakelseskommisjonen avgjør om Torgersen får saken opp på ny.

To ganger tidligere, i 1973 og 1997, har Høyesterett avvist tilsvarende begjæringer fra Torgersen. Begge gangene ble begjæringene grundig behandlet gjennom en periode på tre år før de ble endelig avslått i Høyesterett.

Fredrik Fasting Torgersen ble kjent skyldig i drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i 1957 og tilbrakte nærmere 20 år i fengsel.

Politisert

Hvis Gjenopptakelseskommisjonen i dag kommer til et annet resultat og åpner for ny saksbehandling, er det fortsatt uklart om påtalemyndigheten vil bøye av og fremme saken på nytt med påstand om frifinnelse.

Et annet alternativ er at påtalemyndigheten fortsatt opprettholder sin påstand om at Torgersen faktisk er skyldig.

Mens sakene mot Per Liland og Fritz Moen har vært preget av slett arbeid og dårlig dømmekraft i rettsapparatet, har Torgersen-saken helt fra begynnelsen 1970-tallet vært politisert. Da ble Torgersen en symbolsak, særlig for den delen av venstresiden som så med stor skepsis på politi og påtalemyndighet.

Ennå i dag merker man i begjæringen tydelige spor av mistillit til politi og påtalemyndighet som anklages for å ha manipulert bevis og fremskaffet «bevis» ved hjelp av ulovlige handlinger.

Ny «Høyesterett»?

Selv om avgjørelsen i Torgersen-saken først og fremst angår et menneske som tilbrakte store deler av sitt voksne liv i fengsel, er det liten tvil om at en avgjørelse i Torgersens favør også vil endre Gjenopptakelseskommisjonens status.

I sitt svar til kommisjonen har påtalemyndigheten i et omfattende dokument imøtegått begjæringen på samtlige punkter og pekt på at Høyesterett har vurdert saken grundig to ganger, og at det ikke er fremkommet noe vesentlig nytt som endrer den rettslige situasjonen i saken.

Hvis Gjenopptakelseskommisjonen setter disse vurderingene til side, vil det trolig bli hevdet at den samtidig oppkaster seg til en slags ny Høyesterett.

Her er bevisene i Torgersen-saken:

* Tannbeviset: Bitemerker funnet på den drepte Rigmor Johnsens bryst. Under rettssaken i 1958 ble det konkludert med at disse stammet fra Torgersen. Rettsoppnevnte sakkyndige støtter denne konklusjonen, mens sakkyndige stevnet av forsvaret derimot hevder at bitemerkene umulig kan stamme fra Torgersen. Den rettsmedisinske kommisjonen har konkludert med at det etter alle disse årene ikke lenger er mulig å fastslå noe med sikkerhet.

* Avføringsbeviset: Spor av avføring funnet på Torgersen skal stamme fra offeret. De sakkyndige konkluderte i 1958 med at dette var svært sannsynlig, men prøvene har senere gått tapt så det er ikke mulig å etterprøve konklusjonen ved hjelp av DNA-analyse. Torgersen har hevdet at avføringen ble plantet av politiet for å knytte ham til drapet.

* Barnålbeviset: De sakkyndige i 1958 konkluderte med at barnåler funnet på Torgersen var identiske med barnåler funnet på åstedet. Barnålene er også forsvunnet, så heller ikke her er det mulig å etterprøve konklusjonen ved hjelp av DNA-analyse.

* Alibiet: Torgersen hevder at han var sammen med en annen kvinne på drapskvelden. Torgersens mor, søster og svoger bekreftet dette i 1958. Torgersens mor og søster er nå døde. Svogeren forklarte i 2001 overfor politiet at han ble presset av sin kone til å gi svogeren falskt alibi.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks