Hovedinnhold

Å krenke tanken

Hvorfor er det mer krenkende å tegne en profet med hundekropp enn å brenne en svensk statsministerdukke?

Når avistegnere lager karikaturer av politikere som ikke er så kjente, eller som de ennå ikke har fått helt dreisen på, hender det at de tyr til en hjelpetekst for å fortelle hvem det er de har tegnet.

De som vil tegne profeten Muhammed, er helt avhengig av hjelpeteksten for å få frem budskapet. Ingen vet jo hvordan han så ut. En mann med turban og skjegg er bare en karikatur av en orientaler eller en araber. Men med en gang du kaller han Muhammed er det en krenkelse.

Kanskje visste ikke demonstrantene i Karachi helt hvordan Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt så ut. Kanskje er de bare generelt dårlige på portrettlikhet.

Krenkelse

Uansett: Reinfeldt-dukken som ble brent i Pakistan i forrige uke i protest mot Muhammedtegningen i den svenske avisen Nerikes Allehanda, lignet så lite på originalen, at demonstrantene måtte ha med svære plakater som forklarte hvem det var de ofret til flammene.

Så er det ikke portrettlikheten, eller mangelen på portrettlikhet, som er problemet, hverken når det gjelder profeten eller statsministeren.

Problemet er krenkelse. Og den krenkelsen går begge veier, selv om fokuset har vært mest på krenkede muslimer de siste to årene.

Som udøpt og ikke-religiøs middelklassegutt oppvokst i det sekulære Norge på seksti og syttitallet, er det vanskelig for meg å forstå dybden av en religiøs krenkelse. Men det betyr ikke at jeg kan heve meg over den slags følelser.

For meg er det krenkende, og ikke så lite uhyggelig, og se på bildene fra London hvor maskerte demonstranter i fjor sto med plakater som forlangte halshugging av dem som fornærmer islam.

For meg er det krenkende når Pakistans religionsminister Mohammed Ijaz ul-Haq går ut og sier at det er berettiget med selvmordsaksjoner i protest mot adlingen av den britiske forfatteren Salman Rushdie.

Trussel

For meg er det for så vidt også krenkende når demonstranter i andre land brenner dukker av demokratiske valgte ledere i Skandinavia.

Det er krenkende, fordi det er en direkte, utilslørt trussel mot de demokratiske idealene jeg har vokst opp med, som jeg har lært å respektere, og som jeg prøver å viderebringe til mine barn.

Det er krenkende, fordi det er et forsøk på å skremme folk til taushet.

Det er skremmende, fordi middelalderens metoder, bålbrenning, halshugging og tortur, plutselig er blitt en del av politisk retorikk med forgreninger helt inn i sentrum av europeiske storbyer.

Det er hysterikere på begge sider i denne konflikten. Gapet står ikke egentlig mellom folkegrupper, men mellom subkulturer som begge ønsker en konfrontasjon og en hellig krig.

Dialog

Jeg er overbevist om at den eneste veien ut av uføret er dialog - et ord som hysterikere på «min» side av konflikten skyr som pesten, og som de gjør hva de kan for å latterliggjøre og underminere.

Men dialog er ikke monolog. På lik linje med at Europas muslimer må få respekt og rom for sin tro, må det også utvises respekt den andre veien for de prinsippene Europa har bygget sine rettstater på etter 2. verdenskrig.

Den forrige runden om Muhammedkarikaturene i Jyllands-Posten kom brått på alle, og det ble reagert litt i panikk på begge sider.

Men når alle har summet seg og erfaringene har sunket inn, må en ting være klart: Å lage en tegning, en skulptur, en artikkel, bok, film eller dukke om og av Jesus, Buddha, Muhammed eller Fredrik Reinfeldt, er en ukrenkelig, demokratisk rettighet.

Det er en like selvfølgelig rettighet å protestere mot innholdet i en slik.

Men å møte en ytring med vold, eller trusler om vold, er en forbrytelse, og må behandles deretter.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger